Opppsumering 2010

bedre sent enn aldri?

Januar
Begynte med en tur på Varatun, jeg var ikke fornøyd med måten jeg ble sett eller møtt på. Jeg ble ikke spesielt pent behandlet av politiet, og etter noen dager hjemme, ble jeg for første gang innlagt fordi noen leste bloggen min, skjønte at jeg hadde problem med å si fra selv og tok ansvar. Det ble 9 dager på lukket avdeling. Jeg feiret blant annet bursdagen min der inne.

Februar.
Jeg filosoferte litt over motivasjon, den svingte en del. Jeg tok ett valg om å leve.
Jeg satt veldig pris på Kinemor, som fortsatt er en av mine nærmeste og beste venner. Behandler var med på å søke om lappen, og jeg sendte søknad om tiltak på Tryggvi. Februar var også første mnd på 11 måneder uten innleggelser.

Mars
Jeg ønsket og være fri, jeg ville også ha flyvertinne som kunne vise meg hvilken vei jeg skulle velge. Legevakten ble hyppig besøkt, og jeg ønsket meg noen som kunne holde meg i hånden. Jeg var med på konkuransegruppe, og kontrastene i hverdagen var store.

April
Døgnrytmen var på villspor, jeg kjøpte og leste Regines bok. Jeg funderte på hvem Vi som er psyke er, og om selvskadere er mindre verdt. Jeg fikk blogg award av snille Charlotte, og jeg fikk brev om oppstart på Tryggvi. Ved utgangen av april var det 3mnd uten innleggelser. En seier for meg.
 April var også skadefri, og det var en stor seier!
Mai
Jeg fantaserte om å bli frisk, jeg gledet meg stort til den dagen jeg kunne svare at det går bra, og virkelig mene det.
Så gikk det galt jeg ble "frivillig"innlagt, og det var mye stress. Men oppstarten på tryggvi 10mai gikk som planlagt.Og jeg var en tur på pinsestevnet i seljord. Og fikk tatt fram "friske" Cathrin der.

Juni
Begynte ikke spesielt bra, men fikk en fin avslutning.
Hovedsaken i Juni ble vel at jeg fikk lappen tilbake, og med ett ble mer mobil. Jeg flyttet Salka til ny stall, og ting var relativt greit.

Juli 
Vi hadde sommerferie fra gården, behandlere tok ferie, og jeg fikk ikke den oppfølging i ferien som jeg og behandlere mente jeg burde ha. Var innlagt noen få dager, men skrev meg ut for å gå på kurs.Ting gikk ikke så bra, så Varatun måtte ta ansvar til slutt. Jeg prøvde å skrive en forklaring på hvorfor jeg selvskader. Og jeg leste Kors på halsen, og fikk et ørlite håp om at kanskje behandlingen i Skien kunne være løsningen for meg. Juli ble avsluttet med innleggelse på Varatun.

August
Var fortsatt innlagt, og jeg innså at jeg ikke ser alvorlighetsgraden av det jeg holder på med. Og den psykiske selvskadingen eskalerte, og jeg bestemte meg for å ta på Cathrin-fikseraltalene masken min.

September
Fokuset var på og holde ut, timetelling til jeg kunne la alt fare, til jeg kunne være destruktiv igjen. Jeg var en tur på stord for å ri stevne. Og jeg irriterte meg over at jeg ikke klarer like mye lenger. Orker ikke lite søvn og mye sosiale ting.

Oktober
Jeg "lurte"systemet (eller meg selv) Noen hadde ringt amc2 for de var bekymret, så da måtte jeg minne alle på at jeg har et til tider velfungerende behandlingsapparat. Jeg var redd for å leve, redd for å dø. Og avsluttet oktober med intox og innleggelse. Tvang, lukket akuttpost, ingen utgang, og mye styr.

November
Begynte måneden med utskrivelse. Kjente på at det ikke var så lurt, men ingen hørte på det øret, så det gikk som det gikk, ute litt over ett døgn, før det ble ny intox, ny runde med akuttmotak, observasjon, psyk, lukket akuttpost. Ingen utgang og Tvang. Fikk gå ut for å røyke sammen med personal, tok beina på nakken, ny intox ny runde. Paragrafvurdert, funnet for ustabil, videre tvangsinnlagt. Fikk en lege jeg ikke var spesielt fornøyd med. Kjemi er viktig. Samtidig var vi 3 stk på avdelingen, som fikk til å kose oss litt sammen innimellom. Frøken fantastisk sykepleier på avdelingen begynte så smått og jobbe etter svangerskapsperm, og vi fikk noen koselige turer sammen.

Desember
Begynte med gode intensjoner og utskrivelse.Jeg kjente på trøtthet etter innleggelsen, ting går så fort ute i den virkelige verden.Jeg prøvde å fortelle noe om hvem som skjuler seg bak denne bloggen. Jeg prøvde og stille på jobb, men feilet, gang på gang. døgnrytme på avveie, og annet stress. Klarte å snu en uke før jul, og ting så ut som at det skulle gå greit, så jeg sa fra meg plassen jeg hadde på sykehuset i julen. Lurt? I think not.
Skrev det kanskje mest ærlige innlegget jeg noen gang har publisert.
Det nye året gikk jeg inn i sammen med gode venninner. Gode intensjoner.. Vi får se.

2011.
Mitt år? Eller blåmann sitt år?