Jeg er syk, men jeg er ganske ok for det?

Ja, jeg har en diagnose, ja i perioder er jeg for dårlig til å orke å ha kontakt med veldig mange. I perioder skader jeg meg selv, i perioder vil jeg ikke leve lenger. I perioder trenger jeg beskyttelse fra meg selv, og ganske ofte tenker jeg at jeg ikke er verdt noe, at jeg ikke fortjener venner, at jeg ikke fortjener mat, eller å ha det bra. Men sånn egentlig er jeg en ganske ok jente tror jeg.

Jeg er lei, lei av at folk altid skal sette "oss psyke" i bås. Tro at vi liksom er mindre intelligente. Hvorfor blir det stor ståhei når jeg kommer kjørende med tilhenger på bilen. Hadde det blitt like stor ståhei dersom jeg hadde med en venninne som kjørte for meg? Skal liksom ikke jeg klare det? Hvorfor?

Hvorfor er folk så imponerte over at jeg ordner opp med NAV, tar telefoner selv? Ja, det er ett tungrodd system og jeg forstår at noen kan bli oppgitt og motløse i møte med dem. Men hvorfor er det så "imponerende" at jeg faktisk ordner noe selv? Hvis jeg bare hadde vært arbeidsledig hadde alle forventet det av meg, nå er det liksom superbra?

Jeg ønsker ikke å bli satt i bås. Jeg er Cathrin, med gode og dårlige sider. Som i perioder ikke har det så bra, som i perioder ikke helt klarer alt jeg burde gjort. Men som størstedelen av tiden klarer meg veldig bra. Som er sånn helt gjennomsnittlig intelligent.

Bare ett lite hjertesukk fra meg i natten.

Hei folkens..

Over en mnd siden sist. Har ikke orket, har ikke tenkt blogg en gang. Tilsammen 3 uker innleggelse på de siste 4 uker. Kaos, uro, destruktivitet. Og tretthet. Jeg har vært enormt sliten siste to ukene, bare sovet, fått konstantert anemi, og begynt på jern. Håper det hjelper. Ikke rart jeg har sovet mye i det siste.

Utskrevet i går, litt blandede følelser til det kjenner jeg. Men vi får krysse armer og bein for at det går veien. Siden sist har jeg også begynt på medisiner. Det er jo spennende. Også har jeg begynt å flytte inn i leiligheten min. Som er i ett bofellesskap. 12 leiligheter i en blokk, også er det personal der på dag og kveld. Tror dette kan bli veldig bra.

Siste innleggelsen min var også en opptur på en måte. Bare en episode med fysisk selvskading, ingen beltelegginger. og mye søvn på en hel uke. Det er en helt annen historie enn den første for en mnd siden. Så det er jo bra. Følte også at jeg fikk ett mye bedre samarbeid med legen denne gangen.

Litt sånn kjapt oppsumeringsinnlegg i natten der.. Skal skrive noe mer vettugt senere en gang.

Glad i dere.