I det siste har det satt seg noen vrangtanker i hodet mitt, jeg vet det ikke er sånn det er, men alikevel er det vanskelig å handle i strid med dem..
Jeg har fått for meg at jeg ikke fortjener noe, det har jeg vel alltid tenkt, men har det siste året klart og overhøre det mer og mer. Nå har jeg hatt et lite tilbakefall om man kan si det sånn, og det går utover det meste.
Jeg fortjener ikke mat, så det blir det litt lite av, jeg fortjener ikke å gjøre noe gøy, så ridd har jeg ikke gjort siden hesten fikk sko.
Helga har vært grusom siden jeg har vært figurant på sporkurs, og det viste seg å være morsommere enn antatt, altså får jeg igjen for det på kvelden, med tanker om at jeg må skade meg eller aller helst dø.
Heldigvis var det kjent personal på jobb på ambulant team på dps, så nettene ble brukt på tlf med henne.
Jeg sprakk to ganger på selvskading sist uke, men det var samme dag, så jeg regner det som en.. Litt juks må være lov;)
Så, jeg jobber mot vrangtankene og håper å være i gang med det vanlige livet snart igjen.. Inntil videre ligger jeg litt lavt interrenget og prøver å samarbeide med vrangtankene heller enn å sloss.
