Chris Tomlin Amazing Grace My Chains are gone

lenkene mine e borte... for nå...

Take My Life (And Let It Be) Chris Tomlin [Lyrics]

den e så nydelige

jadda, så neida så...

sånn går nu dagan...
Helgå e øve.. å døgnrytytmen er føkka... liker det særs dårlig... Men det er jo ikke så mye å gjøre med det sa kjærringa...Neida så...

i dag tenker jeg litt på venner å di....
Jeg har en ganske så stor vennekrets vil jeg si... og i denne store vennekretsen nå, så er det så sinnsykt mye drittslenging... Folk dikter opp egne historier, vrenger å vrir på alt som blir sagt, slik at det passer inn i deres imaginære historier...

Dette fører jo til at alle sitter på hver sin kant og lurer på hva som egentlig er sant... Utrolig slitsomt...

Har noen av dere hatt "problemer" med at folk forandrer seg drastisk når de er med noen personer? Personen er helt kjempe når h*n er alene, eller forsåvidt sammen med ca alle andre, men når disse 2 er med hverandre forandres personligheten totalt...
Jeg synes iallefall det er veldig tøft, og jeg merker at jeg vegrer meg for å være sammen med disse personene... Noe som fører til at jeg blir sittende mye hjemme...

hjelpes jeg gleder meg til jeg har overtalt behandler til å skrive søknad om lappen.. Skal prøve nå i morgen, så får vi se hva som skjer...

men jeg må rett og slett prøve å få litt søvn.... så jeg får skrive en mer gjennomtenkt post en annen dag...

Kurset i helgen var forresten utrolig gøy!!:D

svingninger...

Liljen skrev ett innlegg om at hun nesten var glad for at hun er emosjonelt ustabil.... fordi hun hadde en dårlig dag i går, men en bedre dag i dag... Jeg skjønner hva hun mener.. for dersom du f.eks har depresjoner og merker at det begynner å gå nedover, så vet du nesten med sikkerhet at dette kommer til å vare en stund..
Men med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) som jeg har, så svinger det... Ikke bare fra dag til dag, men ofte fra time til time...
Det er utrolig slitsomt, men jeg begynte å tenke litt på det liljen skrev... Om at hun nesten er glad for at det ikke henger igjen... Jeg har ikke klart å være glad for det, for det er så utrolig slitsomt når du er langt nede spesielt! Alt blir så tungt å mørkt.. For min del så tar jeg på meg skylden for alt det forferdelige som skjer... spesielt i vennekretsen...


Jeg fikk f,eks for meg at det var min feil at 2 venninner av meg mistet barna sine rett etter fødselen... Jeg VET jo at jeg ikke kan styre liv og død, men begge gangene skjedde det når jeg var skadefri... Og da er det ikke så lett å styre følesene, selv om fornuften kjemper imot...
(bildet lånt fra bellona.no)

I går, eller i natt var jeg veldig positiv, og klar for å satse... Jeg er fortsatt det altså, bare ikke like klar som i natt... Men vent å se... I morgen er en ny dag, kanskje positiviteten er tilbake da...?

Jeg skal iallefall på kurs i dag, med en utrolig dyktig instruktør fra island som heter Eyjólfur Þorsteinsson... Det blir bra tenker jeg... Skulle hatt noen til å administrere ett videokamera, så hvis noen føler seg kallet, kl 17.30 i kveld er det bare å stille opp på lutsi hestesenter:D

WOW!!

I går var jeg usikker... i dag er jeg klar for å satse!!! NÅ skal livet bli bra!! Jeg har bestemt meg for å ta i mot hjelp, og jobbe med...! JEg har bestemt meg for å LEVE!! Nå er det nok.. jeg har bare eksistert alt for lenge!!!

http://www.youtube.com/watch?v=V0Byp7aK2DA&feature=related

Chris Tomlin -Take my life and let it be

Take my life and let it be
consecrated, Lord, to Thee.
Take my moments and my days,
let them flow in ceaseless praise.
Take my hands and let them move
at the impulse of Thy love.
Take my feet and let them be
swift and beautiful for Thee.

Take my voice and let me sing
always, only for my King.
Take my lips and let them be
filled with messages from Thee.
Take my silver and my gold
not a mite would I withhold.
Take my intellect and use
every power as You choose.

::Chorus::
Here am I, all of me.
Take my life, it's all for Thee.

Take my will and make it Thine
it shall be no longer mine.
Take my heart it is Thine own
it shall be Thy royal throne.
Take my love, my Lord I pour
at Your feet its treasure store
Take myself and I will be
ever, only, all for Thee.
Take myself and I will be
ever, only, all for Thee.

Here am I, all of me.
Take my life, it's all for Thee.

(Take my life, Lord take my life. Take all of me)

Here am I, all of me.
Take my life, it's all for Thee.



Jeg har ikke villet høre/synge denne sangen på en stund, rett å slett for at det ikke har vært riktig... Jeg har vært så bestemt på at jeg ikke skal leve spesielt mye lenger... Men nå, som jeg har bestemt meg for å LEVE, så synger jeg for full hals, og er veldig glad for å ha huset for meg selv!!!

Jeg tror ikke det blir lett... Men jeg håper jeg klarer å huske dette når de tunge dagene kommer!!!
Over og ut!

Motivasjon...

Jeg har tenkt en del i det siste... på motivasjon... Jeg har gått i behandling i 7 år.. og motivasjonen for å ta i mot hjelpen jeg har fått har vært vekslende... men slik er det jo med motivasjon..

Helsevesenet snakker ofte om at det er så viktig å ta i mot hjelp, at folk kan hjelpe så mye de vil, men hvis pasienten ikke er motagelig, og ikke vil samarbeide, så er det lite vits... Det er jo sant.. Sist uke, fikk jeg oppleve helsevesenets dobbelmoral atter en gang... Jeg ble innlagt på tvang, det var mye tumulter og stress de første dagene... men etter en uke, når jeg godtok frivillig innleggelse, gikk det ikke mer enn en dag før de ville skrive meg ut...

Hvordan kan de da vente at jeg skal være mottakelig neste gang? Jeg klager ikke på å bli utskrevet sånn i seg selv... sykehuset er ikke en plass jeg ønsker å være, men alikevel føler jeg meg sviktet...
Samtidig går ting litt bedre, og jeg tenker på om jeg skal fortsette i behandling... det går jo greit liksom... litt opp og ned... men hvor mye hjelp er der å hente liksom??
Hva venter rundt neste sving?? er det bedre enn dette eller er det verre?? Folk sier at ting må bli verre før det kan bli bedre... men jeg vet ikke om jeg orker mer berg og dalbane nå...


savner ellers grønt gress og bare veier... snø er fint det, mye bedre enn slaps og regn, men jeg synes det holder nå:p

eg e imponerte...

dere har vel hørt om tyskeren som ble funnet etter 3 uker alene i hytte på fjellet med brukket fot??

her er link til bloggen til de damene som fant ham... de er på vei fra lindesnes til nordkapp... tenk for en fantastisk tur!

http://vintereventyret2010.blogspot.com/