Status

Sommeren er på hell, hverdagen begynner igjen. Vel, for meg er det jo ikke stor forskjell på ferie og hverdag. Annet enn at hjelpeapparatet begynner å bli fulltallig igjen. Legen kommer tilbake og alle tre kontaktene mine i kommunen er ferdig med ferie.

Siden sist har jeg hatt en skikkelig nedtur. Endte opp med å ta en overdose, noe som er 5,5 år siden sist, litt over ett døgn på somatisk mio/oba.. og 5 dager innlagt på dps. Jeg fikk ikke plass på "min" avdeling. Og ble ikke akkurat imponert eller overrasket over dårlige møter og dårlig informasjon på den avdelingen jeg havnet på. Så da var det like greit at de ville ha meg kjapt ut. Legen sa før ferien at hun mener jeg har en eller annen form for kronisk utmattelse. Jeg får vel si meg enig. Det er slitsomt å ville så mye men orke så lite. I dag er det lørdag kveld. Jeg har ikke vært ute av leiligheten siden onsdag... På onsdag var jeg sjåfør for ei fantastisk dame, og slo det sammen med besøk hos gode venner og ett slag ticket to ride

Så har jeg gjort lite og ingenting siden da.. eller iallefall føles det sånn. Sendt ut noen kursbevis fra valpekurs, og moppet gulvet her hjemme og hadde besøk av en venninne i kveld. Ellers vekslet mellom å sitte å hvile å å ligge å hvile.. Det er vanskelig å ønske å være Cathrin med tusen jern i ilden og masse sosial kapasitet, og faktisk være hun som ikke orker å gå i butikken og må legge seg å hvile en time eller to etter å ha hatt besøk og sett en episode eller to av en serie. Jeg klarer ikke akseptere det. Og det er vel kanskje der problemet ligger. Kanskje der mye av grunnen til at jeg blir så deprimert og desperat etter ett annet liv innimellom. Som psykologen sa til meg i fjor. Du er morsom Cathrin, du har en forventning til deg selv om å være super aktiv tilbake til cathrin med 140% jobb og masse greier på fritiden, men du er faktisk 100% uføretrygdet, det betyr at det er opptil flere som har vurdert deg og kommet frem til at du har null restarbeidsevne. Du har nok med bare livet. Og det er ikke bare bare det heller alltid. 

Hun har ett poeng.. Jeg blir nok ikke fornøyd. Også er det ganske imponerende dårlig av meg, iom jeg ville sagt til ALLE andre at i den samme situasjonen er det godt nok bare å puste noen ganger, og utover det er alt en bonus..