Uvitenhet i Afrika...

Min kjære bardomsvenninne Hanne, er akkurat nå i Afrika... Hun vant en blogg konkurranse som Plan arrangerte og nå i Uganda... her får hun møte en hel del spennende folk, og triste historier...

(bildet er lånt fra hannerosvoll.blogg.no)

Hun skriver bla ett innlegg HER Om en gutt som trodde man ikke kunne bli gravid på lørdager...

Ta gjerne turen innom og les litt:D

Helsevesenet har skuffet igjen... I helgen tok jeg mot til meg å prøvde og ringe noen før det gikk galt... Lørdag fikk jeg utsatt og skadebegrenset litt... Men når jeg prøvde meg på det samme på søndag, ble jeg møtt på en måte som gjorde at jeg nok desverre ikke kommer til å prøve meg på det igjen... Jeg valgte til og med og ikke oppsøke lv for hjelp, jeg fikset selv, så får man se resultatet når det har grodd... håper det går noenlunde greit...

Lillesøs er her på besøk, og det er utrolig koselig! Hun har fått ri frøkna mi ett par dager nå... Og jeg tror jeg kan si mission accomplished... Hun liker islandshestene best:D Det kan vi like:D

Eg har falt...

Atter en gang har jeg falt... jeg har holdt meg relativt skadefri i en mnd...Men i natt fikk demonene overtaket igjen... Og det var dags for ett lite besøk på jobben til A, I og faktisk H fra B3 var der også... Legen gidder vi ikke snakke om, for han liker jeg ikke, så heldigvis fikk I den store ære av å innvie armene mine denne gang.. Men det ble mindre enn sist, og det var målet...

Akkurat nå er jeg ikke klar for å reise meg igjen, Men Lise sier at tap ikke er når du faller, men når du nekter å reise deg igjen... Jeg nekter ikke, jeg bare orker ikke akkurat nå... Gi meg litt tid, så kommer jeg sterkere tilbake... Inntil videre er jeg redd bloggen min ikke blir den mest positive i verden...

Nå har jeg fått lillesøs på besøk, og jeg tar storesøster oppgaven alvorlig, så hun skal få ri til hun er sår... GA sa så fint tidligere at vi må passe på så hun ikke ender opp med hest uten tølt:D så jeg skal få Salka til å oppføre seg eksemplarisk i uken som kommer... slik at lillesøs forelsker seg helt i de fantastiske islandshestene:D

NAV... Og tryggvi:D

I dag var jeg og min psykiatriske sykepleier AG på møte på NAV... Jeg har vært mer eller mindre sykmeldt siden okt 08, og jeg ser nå at dagene går mye til sofasitting... Så nå skal vi prøve å få meg inn i ett program som heter Vilje viser vei... Det foregår på en gård se hjemmeside her

Direkte link til siden om inn på tunet eller vilje viser vei her

Jeg har tro på at dette kan være bra... Og håper at arbeidsoppgavene er varierte og utfordrende, samtidig som at jeg kan oppleve mestring... Vi snakket om ett par dager i uken, men jeg håper jeg skal klare mer... ganske fort... Men først må jeg få plass... Saksbehandleren min virket positiv, og jeg har fyllt ut søknad og egenvurdering etter beste evne i dag, så får vi se...

Var forresten hos behandler på tirsdag, og hun er positiv til å søke om lappen nå:D Det er bra:D håpe håpe:D

Husk dette

selv om det ikke er valentines i dag... husk, du er elsket, bare i kraft av at du er til... du er bra nok, bare fordi du er du.

Det finnes bare en av deg...

og ett lite visdomsord til dere fra meg... Lev ikke for å være glad, men for å glede andre:D

trippel søndag

er over, og jeg kan tillate meg å være litt negativ om denne dagen:p
Valentines dag, javel, så kan alle kjærester tillate seg å være ekle og kjæresteaktige en dag i året, men kan dere gjøre det hjemme? jeg tillater meg å tro at alle vi single blir grønne av misunnelse ved å se på kjæresteriene deres... æsj..:p nei nei nei, jeg er ikke bitter... ikke i det hele tatt...

Morsdag: Det er vel kanksje ikke til å stikke under en stol at mine blodsbånd ikke er så sterke for tiden... så jeg følte ikke for å feire noen morsdag i dag...

fastelaven.. eller bollesøndag...
2 gode grunner til at bollesøndag ikke er bra... 1. mange skumle kalorier i boller med krem...(ja jeg tuller litt med maten om dagen) 2. Boller med krem er ikke den beste dagen derpå maten....

Jeg og K var invitert til en av hennes nydelige storesøstre på boller i dag... Så vi troppet opp, relativt bakfulle begge to, og ble møtt av spørsmål på om vi ville ha boller med ekstra krem, kanksje litt lunken kakao eller makrell i tomat... Magen min vrenger seg i avsmak... så lite snillt...

Ellers, kvelden i går var ubeskrivelig... Jentefest med 4 nydelige jenter, som jeg aldri hadde møtt før, utenom K da... Vi var vel på grensen til for mye alkoholinntak allemann tenker jeg, noen bikket over også... Vil du ha egg til frokost i morgen?? Ja, bløtkokt i pose...nfkdsløgø... resten klarte ikke jeg å tyde... noen som har erfaring med å koke egg i pose?? Ikke det nei...

Men nå har jeg handlet meg sørlandschips og melkesjokolade, og har tenkt å prøve å kose meg litt med det før det er kveld...

spørsmål:
Hvordan feiret du bollemorsdag? (t-t-t-t-tog du an??)

en epoke går mot slutten

Jeg driver med hest... Det er veldig kjekt:D Jeg deler stall med to utrolig herlige mennesker... Vegg i vegg med oss har en av norges største travtrenere stall... Nå har det seg sånn at han ikke er noen ungdom lenger, og han har fått en alvorlig kreftdiagnose ganske nylig.. I dag var jeg i stallen, og der kom han... Han så ikke så bra ut... så vandret han litt rundt på området, før han gikk inn, fant kjeledressen sin, gikk ut og satte fyr på den... Det er den dressen han alltid har brukt når han har vært i stallen..

Så gikk han rundt, hilste på alle hestene sine, før de dro avgårde... Det var ett rart øyeblikk... Jeg har alltid tenkt at han kom til å stryke med mens han var ute å kjørte, eller iallefall i stallen, eller på travbanen, men slik ser det altså ikke ut...

Det var helt utrolig rørende og trist, så jeg måtte rett å slett forandre treningsplanene... det ble en rolig tur på fruen isteden for trening... Men det hadde vi nok godt av begge to.. i fine været... Jeg ble sittende og fundere litt på hvorfor det alltid er de gode menneskene i denne verden som får slike skumle sykdommer... Jeg har jo ikke ønsket å leve på mange år, kunne ikke jeg dødd isteden for 3 barnsmoren, eller lillesøsteren eller den høyt elskede bestemor eller bestefar... Jeg er selvsagt glad nå for at det ikke har skjedd, for min egen del altså, men det virker så urettferdig...



Dagen ellers har vært fin... Solen varmet og alt er bra... Jeg liker vår følelsen jeg fikk i dag... til tross for at jeg ikke sov i går, så kjente jeg på litt overskudd når jeg gikk fra stallen i dag... (jeg må gå ett stykke fra stallen, og fra en buss til neste) Snøen smelter, og vårfølelsen kommer... Samtidig så gikk jeg sammen med datteren til han jeg snakket om før, hun er litt tilbakestående (ble sparket i hodet av en hest når hun var liten har jeg hørt?) og veldig søt og snill... Jeg kjente at det var kjekt...

Mens vi gikk nedover, tenkte jeg at det er noe jeg vil jobbe med en gang... psykisk utviklingshemmede barn og unge.. (ikke det at hun er så ung men)det er drømmen tror jeg... kanskje begynne i det små med støttekontakt eller noe...

Systemet

Jeg hørte nettop om en person som hadde klart å ta livet av seg inne på psykehuset... Mer en det vet jeg ikke, annet enn at det var en overdose..
Hvordan er det mulig tenker jeg... Sist jeg var innlagt sammen med denne personen var h*n veldig syk, men det er noen år siden altså...

Jeg har sett h*n noen ganger i ettertid, men alltid sammen med personal... Er ikke poenget med å være innlagt at familie og venner skal være trygge på at personen har det greit? eller iallefall at de blir passet på, og beskyttet mot seg selv og omverdenen? Jeg kjenner bare at jeg blir litt oppgitt når folk klarer å ta livet av seg inne på det som liksom skal være den tryggeste plassen når situasjonen er som den er...

Jeg har tenkt på det mange ganger... når ting ikke har vært bra for min del... Jeg har vært på rommet i x antall timer, og personalet dukker bare opp for å gi meg medisiner morgen og kveld... Alikevel "skryter" de av at de ikke har mistet noen på den avdelingen... Ofte tenker jeg at det iallefall ikke er personalet sin fortjeneste... Det er selvfølgelig ikke sånn at alle er evneveike, der inne, men noen ganger lurer jeg på hvorfor man er innlagt... det virker så bortkastet...

litt tanker bare fra døgnville meg..

Chris Tomlin Amazing Grace My Chains are gone

lenkene mine e borte... for nå...

Take My Life (And Let It Be) Chris Tomlin [Lyrics]

den e så nydelige

jadda, så neida så...

sånn går nu dagan...
Helgå e øve.. å døgnrytytmen er føkka... liker det særs dårlig... Men det er jo ikke så mye å gjøre med det sa kjærringa...Neida så...

i dag tenker jeg litt på venner å di....
Jeg har en ganske så stor vennekrets vil jeg si... og i denne store vennekretsen nå, så er det så sinnsykt mye drittslenging... Folk dikter opp egne historier, vrenger å vrir på alt som blir sagt, slik at det passer inn i deres imaginære historier...

Dette fører jo til at alle sitter på hver sin kant og lurer på hva som egentlig er sant... Utrolig slitsomt...

Har noen av dere hatt "problemer" med at folk forandrer seg drastisk når de er med noen personer? Personen er helt kjempe når h*n er alene, eller forsåvidt sammen med ca alle andre, men når disse 2 er med hverandre forandres personligheten totalt...
Jeg synes iallefall det er veldig tøft, og jeg merker at jeg vegrer meg for å være sammen med disse personene... Noe som fører til at jeg blir sittende mye hjemme...

hjelpes jeg gleder meg til jeg har overtalt behandler til å skrive søknad om lappen.. Skal prøve nå i morgen, så får vi se hva som skjer...

men jeg må rett og slett prøve å få litt søvn.... så jeg får skrive en mer gjennomtenkt post en annen dag...

Kurset i helgen var forresten utrolig gøy!!:D

svingninger...

Liljen skrev ett innlegg om at hun nesten var glad for at hun er emosjonelt ustabil.... fordi hun hadde en dårlig dag i går, men en bedre dag i dag... Jeg skjønner hva hun mener.. for dersom du f.eks har depresjoner og merker at det begynner å gå nedover, så vet du nesten med sikkerhet at dette kommer til å vare en stund..
Men med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) som jeg har, så svinger det... Ikke bare fra dag til dag, men ofte fra time til time...
Det er utrolig slitsomt, men jeg begynte å tenke litt på det liljen skrev... Om at hun nesten er glad for at det ikke henger igjen... Jeg har ikke klart å være glad for det, for det er så utrolig slitsomt når du er langt nede spesielt! Alt blir så tungt å mørkt.. For min del så tar jeg på meg skylden for alt det forferdelige som skjer... spesielt i vennekretsen...


Jeg fikk f,eks for meg at det var min feil at 2 venninner av meg mistet barna sine rett etter fødselen... Jeg VET jo at jeg ikke kan styre liv og død, men begge gangene skjedde det når jeg var skadefri... Og da er det ikke så lett å styre følesene, selv om fornuften kjemper imot...
(bildet lånt fra bellona.no)

I går, eller i natt var jeg veldig positiv, og klar for å satse... Jeg er fortsatt det altså, bare ikke like klar som i natt... Men vent å se... I morgen er en ny dag, kanskje positiviteten er tilbake da...?

Jeg skal iallefall på kurs i dag, med en utrolig dyktig instruktør fra island som heter Eyjólfur Þorsteinsson... Det blir bra tenker jeg... Skulle hatt noen til å administrere ett videokamera, så hvis noen føler seg kallet, kl 17.30 i kveld er det bare å stille opp på lutsi hestesenter:D

WOW!!

I går var jeg usikker... i dag er jeg klar for å satse!!! NÅ skal livet bli bra!! Jeg har bestemt meg for å ta i mot hjelp, og jobbe med...! JEg har bestemt meg for å LEVE!! Nå er det nok.. jeg har bare eksistert alt for lenge!!!

http://www.youtube.com/watch?v=V0Byp7aK2DA&feature=related

Chris Tomlin -Take my life and let it be

Take my life and let it be
consecrated, Lord, to Thee.
Take my moments and my days,
let them flow in ceaseless praise.
Take my hands and let them move
at the impulse of Thy love.
Take my feet and let them be
swift and beautiful for Thee.

Take my voice and let me sing
always, only for my King.
Take my lips and let them be
filled with messages from Thee.
Take my silver and my gold
not a mite would I withhold.
Take my intellect and use
every power as You choose.

::Chorus::
Here am I, all of me.
Take my life, it's all for Thee.

Take my will and make it Thine
it shall be no longer mine.
Take my heart it is Thine own
it shall be Thy royal throne.
Take my love, my Lord I pour
at Your feet its treasure store
Take myself and I will be
ever, only, all for Thee.
Take myself and I will be
ever, only, all for Thee.

Here am I, all of me.
Take my life, it's all for Thee.

(Take my life, Lord take my life. Take all of me)

Here am I, all of me.
Take my life, it's all for Thee.



Jeg har ikke villet høre/synge denne sangen på en stund, rett å slett for at det ikke har vært riktig... Jeg har vært så bestemt på at jeg ikke skal leve spesielt mye lenger... Men nå, som jeg har bestemt meg for å LEVE, så synger jeg for full hals, og er veldig glad for å ha huset for meg selv!!!

Jeg tror ikke det blir lett... Men jeg håper jeg klarer å huske dette når de tunge dagene kommer!!!
Over og ut!

Motivasjon...

Jeg har tenkt en del i det siste... på motivasjon... Jeg har gått i behandling i 7 år.. og motivasjonen for å ta i mot hjelpen jeg har fått har vært vekslende... men slik er det jo med motivasjon..

Helsevesenet snakker ofte om at det er så viktig å ta i mot hjelp, at folk kan hjelpe så mye de vil, men hvis pasienten ikke er motagelig, og ikke vil samarbeide, så er det lite vits... Det er jo sant.. Sist uke, fikk jeg oppleve helsevesenets dobbelmoral atter en gang... Jeg ble innlagt på tvang, det var mye tumulter og stress de første dagene... men etter en uke, når jeg godtok frivillig innleggelse, gikk det ikke mer enn en dag før de ville skrive meg ut...

Hvordan kan de da vente at jeg skal være mottakelig neste gang? Jeg klager ikke på å bli utskrevet sånn i seg selv... sykehuset er ikke en plass jeg ønsker å være, men alikevel føler jeg meg sviktet...
Samtidig går ting litt bedre, og jeg tenker på om jeg skal fortsette i behandling... det går jo greit liksom... litt opp og ned... men hvor mye hjelp er der å hente liksom??
Hva venter rundt neste sving?? er det bedre enn dette eller er det verre?? Folk sier at ting må bli verre før det kan bli bedre... men jeg vet ikke om jeg orker mer berg og dalbane nå...


savner ellers grønt gress og bare veier... snø er fint det, mye bedre enn slaps og regn, men jeg synes det holder nå:p