svingninger...

Liljen skrev ett innlegg om at hun nesten var glad for at hun er emosjonelt ustabil.... fordi hun hadde en dårlig dag i går, men en bedre dag i dag... Jeg skjønner hva hun mener.. for dersom du f.eks har depresjoner og merker at det begynner å gå nedover, så vet du nesten med sikkerhet at dette kommer til å vare en stund..
Men med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) som jeg har, så svinger det... Ikke bare fra dag til dag, men ofte fra time til time...
Det er utrolig slitsomt, men jeg begynte å tenke litt på det liljen skrev... Om at hun nesten er glad for at det ikke henger igjen... Jeg har ikke klart å være glad for det, for det er så utrolig slitsomt når du er langt nede spesielt! Alt blir så tungt å mørkt.. For min del så tar jeg på meg skylden for alt det forferdelige som skjer... spesielt i vennekretsen...


Jeg fikk f,eks for meg at det var min feil at 2 venninner av meg mistet barna sine rett etter fødselen... Jeg VET jo at jeg ikke kan styre liv og død, men begge gangene skjedde det når jeg var skadefri... Og da er det ikke så lett å styre følesene, selv om fornuften kjemper imot...
(bildet lånt fra bellona.no)

I går, eller i natt var jeg veldig positiv, og klar for å satse... Jeg er fortsatt det altså, bare ikke like klar som i natt... Men vent å se... I morgen er en ny dag, kanskje positiviteten er tilbake da...?

Jeg skal iallefall på kurs i dag, med en utrolig dyktig instruktør fra island som heter Eyjólfur Þorsteinsson... Det blir bra tenker jeg... Skulle hatt noen til å administrere ett videokamera, så hvis noen føler seg kallet, kl 17.30 i kveld er det bare å stille opp på lutsi hestesenter:D