Friday, January 14, 2011

Another day (in paradise?)

Så var nok ett døgn forbi. Det har blitt tilbragt på sofaen, og en liten tur i stallen. Jeg visste det i går, at smellen kom i dag, og nok en gang hadde jeg rett.. Skulle ønske jeg ikke kjente meg selv så godt.

Tankene har svirret hele dagen. Hvordan, og når. Planlegge for å ikke bli funnet fortidlig, men samtidig er det jo kjekt å bli funnet en gang, gjerne før forråtnelsen har gått for langt. Veldig destruktivt, I know. Men det er der jeg er nå. Jeg har det som sagt ikke travelt, men det skal planlegges, og det skal gjøres skikkelig.

Jeg har hatt lyst å sove siden hall 9, og her ligger jeg, klokken kvart over 3. Ennå våken. Skal ta en ekstra pille nå og prøve å finne søvnen. Men den helsikes uroen vil vel ikke gi seg regner jeg med.

13 comments:

  1. Duu.. Du må ikke gjøre noe dumt :( Det er trist og lese at du har det så vondt - men tenk at det kan ikke bli værre.. Det kan bare gå oppover :)

    Jeg vet at det er lett for meg og si det - men er er sikkert på at veldig mange ville blitt såra om det skjedde deg noe :(

    Ønsker deg en fin dag :)

    ReplyDelete
  2. Anonymous1:13:00 PM

    Jeg forstår at du føler en viss trygghet og fred med tanken på at du kan gjøre det, slippe alt. Sånn har jeg selv følt det, bare tanken på at man kan. Men jeg håper så forjævlig mye at du kan utsette og utsette, vente og se hva fremtiden bringer!!! Benytt deg av hjelpen du blir tilbudt!! Du hører til her i verden med oss, du har 60-70 år igjen å leve, skal man si fra seg hele livet på en midlertidig smerte?? Jeg har nesten lyst å sverge på at dette vil gå over, for de gjør det - kanskje ikke nå, men med litt tid og arbeid! Ikke ta den enkle utveien, Cathrin!! Ikke ta den enkle uveien! Kjemp, det krever utrolig mye krefter og smerte, men det vil være så utrolig verdt det!!

    ReplyDelete
  3. Kjære Cathrin!!!Huska at me e mange som e gla i deg...sjøl om du kanskje isje tror d,så e d sant!!!!

    ReplyDelete
  4. Anonymous1:14:00 PM

    *på grunn av en midlertidig smerte

    Glad i deg!

    ReplyDelete
  5. Anonymous5:14:00 PM

    Det godt å vite at man kan. Det gir en indre ro. Det er lov å tenke og planlegge. Men hold ut! Det blir bedre. Vet at du ikke ser det nå. Jeg hatet når folk sa det til meg, men nå ser jeg det.
    Du er sterkere enn du tror. Det du greier dette, og som Lise sier så er det verdt det!

    Ta imot hjelp. Bruk dine behandlere! Det er derfor de er der.

    Klem <3

    ReplyDelete
  6. Anonymous10:09:00 PM

    Livet har mer å by på enn døden...
    legger igjen klemmer.

    ReplyDelete
  7. Kjære lille venn ;)
    For ikke mer enn uker siden var jeg der du er nå.Denne ekle snikende roen,planlegging og strategi.Absolutt alt dreide seg om når,hvordan og hvor?? Jeg hadde ingen verdens tro på at det kunne snu å gå fremover igjen.... Men jo! Det gjorde det. Og det snudde plutselig. I dag har jeg lyst til å leve. Som en fornuftig og klok søt jente har sagt til meg mange ganger" legg deg inn og ta i mot hjelp før det blir enda verre!" Kan du kjenne igjen henne?? Jeg vet du har det tøft nå Catrin men hold ut!Å ta imot hjelp for det vil snu :) Glad i deg og vil ikke miste deg! Klem Hege :)

    ReplyDelete
  8. jaja hege... ta fram fornuften når det passe deg du... alltid sga mine gode råd slå tebage på meg.,, men takk alle sammen. for fine kommentarer:D

    ReplyDelete
  9. SV: Så kult. Den må jeg jo bare sjekke ut.. Men den vekker deg også når man har stilt vekkeklokka eller?

    ReplyDelete
  10. Anonymous3:32:00 PM

    Var innom å myste på bloggen din i dag.. Kjenner mye igjen i smerten din. Også der du er nå. Vet at det føles håpløst og det er så lett for alle andre å si hva du skal gjøre. Jeg håper inderlig at du velger å stole bare litt til på behandleren din å si hva det er som foregår. Kansje det blir bedre, kansje ikke. Men du finner ikke ut av det hvis du ikke er med rundt neste sving heller.

    *klem* <3

    ReplyDelete
  11. Anonymous5:48:00 PM

    Hvordan går det med deg? <3

    ReplyDelete
  12. Anonymous3:47:00 PM

    Catrin. Har du fortalt om dette til behandlerene dine? De som står rundt deg? Sykehuspresten? Eller er dette tanker og planer du går med alene, sånn utenom her på bloggen? Kjenner det gjør så vondt å lese at livet er så uutholdelig. Det finnes håp. Det finnes håp. Det finnes håp!

    ReplyDelete
  13. Kan du ikke bare gi en liten lyd ? Sånn at vi vet at du er her ? Håper det går bra m deg <3

    ReplyDelete

Jeg setter stor pris på om du legger igjen ett lite hei når du har vært innom:D