Friday, April 30, 2010

Dagen i dag... Og oppstart på Tryggvi:D

De siste ukene har ikke vært noe å rope hurra for... Jeg vet ikke egentlig hva som skjer, jeg er bare konstant sliten, og vil egentlig bare ligge under dyna.... Og dagen i dag var intet unntak... Men i dag MÅTTE jeg opp og ut.
Jeg har nemlig hatt dyrlegen på besøk, for vaksine og tannrasp må til... Så i dag har jeg hatt 2 stk dopa hester i stallen... Det er litt stygt å le, men jeg kan ikke annet, når de såvidt klarer og holde seg på beina:p tihii... alt var fint med tennene så det var jo bra:D

Før jeg dro i stallen, stoppet jeg innom i postkassen, og hva fant jeg der?? Jo, et brev fra OTUS.. Jippi tenkte jeg nå får jeg vel en oppstartsdato på Tryggvi sånn neste år eller noe... Men nei, gjett når jeg skal begynne?? Jo, 10. mai kl 10.00!!! Jeg gleder meg!!!

De som lurer på hva ialledager jeg skriver om nå, kan jo sjekke ut dette innlegget, så får du forklaring på det:)


Wednesday, April 28, 2010

Jeg har fått en Award... Lille meg, en award.... Det satt jeg veldig pris på... Har ikke hatt så mye til overs for disse greiene, men det er kanskje bare fordi jeg ikke har fått en selv før:p Jeg synes iallefall at det var gøy:D



Den har jeg fått av Snille Charlotte og den er en vandreaward, det vil si at jeg får lov å gi den videre til andre søte bloggere.



Reglene for denne lille pass-it-on awarden  er:

Kopier awarden til bloggen din.

Link til den personen som ga deg awarden

Fortell 7 interessante fakta om deg selv

Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til

Link til deres blogger

Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Here Goes:

1. Jeg og en venninne var såå *Viser med 2 fingre* langt fra å få en benk reservert til oss på vgs:p vi satt alltid der i friminuttene:D
2. Jeg har flyttet 10 ganger i mitt 23år lange liv.

3. Jeg har vært barnevakt i rundt 40 familier opp gjennom årene.

4. Jeg kan fortsatt fødselsdagene til alle jeg gikk i klasse med på  vgs:D

5. Dagmammaen min da jeg var liten var norgesmester i bryting

6. Bilen min heter Billeba, og Saxofonen min heter Alfred

7. Jeg snakker 3 dialekter mer eller mindre flytende...

(8. Jeg må være en utrolig kjedelig person som synes dette var mega vanskelig)



I tråd med regelverket må jeg finne syv andre bloggere som også fortjener en award. Det er ikke så vanskelig, nettet flommer over av godt lesestoff. Værsågod til:



Karianne- fordi du kjemper en kamp vi andre bare kan prøve og forestille oss...
Lise- Fordi du er ett stort forbilde, både med tanke på blogging og psykdom.

Katrine- fordi jeg elsker dine Dagens VS.

Ida- fordi du skriver supermorsomt!!

Kristine- fordi jeg elsker bloggen din... supre interiør og håndverkstips..

Rebecca- fordi tekstene dine er utrolig nydelige

Sofsen- fordi du skriver morsomt og engasjerende, og samtidig alvorlig:D

Ville gjerne gitt enda flere, men reglene sa 7....


Ellers, så blogget jeg ikke i går, så

Liljen Gratulerer med overstått!!! Håper dagen var knall!!!!

Tuesday, April 27, 2010

Jeg har plassert bloggen min...

Jeg har plassert min blogg i Sandnesnorske bloggkart!


Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Saturday, April 24, 2010

Er selvskadere mindre verdt?

Jeg legger meg flat, jeg er en superdårlig blogger....
Motivasjonen er ikke helt tilstede...

Diskuterte litt med ei her en dag, om hvofor folk selvskader. Det virker som at mange i helsevesenet har en oppfattelse om at alle som skader seg, gjør det for oppmerksomhet. Derfor er det en god strategi å snakke minst mulig med dem om selvskading, spesielt når de er inne for å sy.

Hva tenker dere om dette?
Hvordan er det greit å bli møtt?

Jeg kan forsåvidt bare snakke for meg selv... Og det har jeg tenkt og gjøre nå.
Jeg skader meg iallefall ikke for oppmerksomheten, ja, det hender  når behandler spør hvordan det går at jeg svarer med: "mye legevakt i det siste" så har jeg liksom sagt noe om det, men det er ikke slik at jeg roper det ut til alle og enhver... Om så var at noen, eller jeg, skadet for oppmerksomhet, er ikke det i seg selv ganske sykt da? Bør ikke det i like stor grad tas alvorlig?

Når en pasient kommer inn på legevakten, med mange kutt som må sys, som er ganske ferske, kanskje bare en time gamle, bør ikke den pasienten møtes med like stor medmennesklighet og respekt, som den som kommer inn med forstuet ankel? Bør det ikke antas at denne personen har et ganske stort følelsesmessig kaos inni seg akkurat nå? At denne personen kanskje hadde hatt godt av å få luftet noen tanker mens man blir sydd? eller lappet sammen på annet vis? Kanskje man kunne lappet sammen litt av psyken samtidig som man lapper sammen kroppen?

Bør det ikke tas på alvor at en selvskader sier at bedøvelsen ikke virker godt nok ennå, like mye som man tar på alvor at tømmerhuggeren som har hugget seg i låret sier at bedøvelsen ikke virker? Eller skal vi liksom tåle mer fordi at vi har gjort det selv? Tror dere ikke at det er vondt nok for oss at vi har "falt" nok en gang, om vi ikke skal bli møtt med nedlatende blikk og i noen tilfeller kommentarer?
Jeg mener at man bør kunne forvente det... Å  bli møtt med respekt altså...

Selv er jeg så heldig at 90% av gangene jeg har vært nødt til å bli lappet sammen har jeg blitt møtt på en positiv måte... Men alikevel er det de 10 siste prosentene som sitter igjen. Men jeg vet at rundt omkring i det ganske land sitter det mange som har vært mindre heldige.

Jeg mener selvsagt ikke at vi skal dulles med, eller "oppfordres" til å komme tilbake, men at man må kunne forvente en viss respekt det mener jeg...

Noen andre tanker om dette? kjør diskusjon!

Saturday, April 17, 2010

Å gråte for seg selv?

Tårene renner... sakte men sikkert, klumpen i halsen er der, det er godt, men samtidig vondt.

Jeg gråter ikke for meg selv, det er lenge siden sist. akkurat nå gråter jeg for Regine. Hvorfor måtte hun dø? Det er da mange i denne verden som ikke ønsker og leve, deriblandt meg. Jeg tenker at jeg ikke fortjener å leve...  Kunne jeg bare tatt hennes plass...

Jeg skulle ønske jeg kunne gråte, slippe kontrollen, og få ut litt trykk den veien. Jeg velger ofte å gråte med armene, jeg gråter med blod.

Det er lenge siden sist jeg "gråt" faktisk en måned, det er bra. Jeg er litt stolt, samtidig sitter Blåmann på skulderen min og mener at jeg ikke er noe flink, at jeg burde gråte litt med armene. Foreløpig står jeg imot, men hvor lenge til, det vet jeg ikke.

Fikk brev fra fylkesmannen i går, om søknad om førerkort. De måtte ha en legerklæring.. skjema NA2020 eller noe i den duren.. Jeg fikk det ikke til og stemme, de har jo fått det skjemaet, pluss en søknad fra psykologen min, som fikk sin veileder, en psykologspesialist til å co-signere. Men nei, la oss bruke ekstra tid på å få fastlegen min til å sende inn nøyaktig samme skjema, med nøyaktig samme svarene som sist... Æsj...

Regine Stokke- en fighter uten sidestykke!

I går var jeg så heldig at jeg fikk være den første som kjøpte boka til Regine på Sandnes.. (iallefall i den bokhandelen jeg var :p) I natt ble jeg ferdig! Det er omtrent den sterkeste boka jeg har lest tror jeg. Idas dans er vel den eneste som muligens kan konkurrere... Men samtidig ikke, jeg følte jeg kjente Regine, jeg var fast leser på bloggen hennes nesten fra starten... Og plutselig var hun ikke mer.

Så folkens! løp og kjøp! Det er vel anvendte penger!!!
bilde lånt fra CDON.no

Monday, April 5, 2010

Hvem er vi?

"VI" som er psyke? eller De som er psyke, de andre? Eller bare du og jeg?

Kanskje er du en av de som faktisk slipper unna psykdom? Eller kanskje er det deg det rammer i morgen? Eller kanskje søster, bror, kjæreste eller besteforeldre? du vet aldri, og det kan ramme hvem som helst, hvilken dag som helst... Ingen er immune.

Alikevel virker det som om mange tror det, mange tror at vi som er psyke er en egen rase, som sitter innelåst på psykehus eller DPS. Vel newsflash til dere, sånn er det ikke. Ja, jeg er psyk, noen vil si jeg er alvorlig psyk. Fylkeslegen og min fastlege og sikkert mange andre fagfolk er enige i at min diagnose, selv om den ikke er klassifisert som det, kan sidestilles med en alvorlig sinnslidelse. Javel, det kan godt hende. Og i perioder er jeg tilbøyelig til å være enig. MEN, de aller flest psykisk syke mennesker har bedre perioder, noen bedre enn andre selvfølgelig.

Jeg foreksempel, har vært syk i 10 år, eller mer, jeg har iallefall skadet meg i 10 år. Gått i behandling siden 2003, men fikk min nåværende diagnose (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse borderline type) sommeren 2008. Det betyr IKKE at jeg har vært innlagt i 10 år..

Jeg ble innlagt første gang i 2005, var inne en helg, og fikk beskjed om at jeg ikke hadde godt av det (noe som sikkert var sant, jeg var lett påvirkelig, og kunne nok blitt ennå dårligere) så gikk det ett helt år til neste gang. og faktisk ett helt år til gangen etterpå. i 2007 var jeg veldig dårlig og var inne tilsammen en måned i desember, så var jeg hjemme i jula, for å bli innlagt igjen 3 januar... så var vi i gang. Nå har jeg vært innlagt 30 ganger. I tilsammen ca ett år.
MEN i mellomtiden, har jeg jobbet, vært leder i sandnes KRFU, sittet i fylkesstyret, sitter i bydelsutvalget, kjøpt meg hest, ridd masse kurs og faktisk to konkurranser.


Fotograf A.W.R
Blitt intervjuet i ett magasin: Dokument innenfra blitt intervjuet i radioen og i krigsropet (det finnes ikke på nett såvidt jeg vet) Vært i Oslo, Bergen og Kristiansand for å snakke om min historie, og spille litt. Jeg har dirigert aspiranter og juniorer og hatt egne elever. Jeg har spillt på en mengde Gudstjenester. Og passet et minst tosifret anntall barn.

Men samtidig har jeg vært en hyppig gjest bl.a på legevakten. Ja, jeg er psyk, men samtidig er jeg Cathrin.

Cathrin som LIKER å være sosial, men som beklageligvis ikke alltid orker, Cathrin som liker å stille opp for andre, Cathrin som elsker og være i timesvis i stallen, som liker og gå masse tur, som elsker de gode samtalene.
Friske Cathrin...

Sunday, April 4, 2010

HJELP!!!

Ja, jeg er døgnvill, demonene truer med å innhente meg!! Jeg trenger noe å gjøre... Farmville er oppbrukt, og treasure madness funker ikke så lenge av gangen.
Bloglovin lista mi er rett og slett for kort, så kjære lesere! Jeg trenger tips til flere gode blogger å lese! Orker ikke "fjortiss-blogger" så spar dere for dem, men bloggene trenger ikke være mega dype heller..

Kjør forslagsrunde!!!!