Å gråte for seg selv?

Tårene renner... sakte men sikkert, klumpen i halsen er der, det er godt, men samtidig vondt.

Jeg gråter ikke for meg selv, det er lenge siden sist. akkurat nå gråter jeg for Regine. Hvorfor måtte hun dø? Det er da mange i denne verden som ikke ønsker og leve, deriblandt meg. Jeg tenker at jeg ikke fortjener å leve...  Kunne jeg bare tatt hennes plass...

Jeg skulle ønske jeg kunne gråte, slippe kontrollen, og få ut litt trykk den veien. Jeg velger ofte å gråte med armene, jeg gråter med blod.

Det er lenge siden sist jeg "gråt" faktisk en måned, det er bra. Jeg er litt stolt, samtidig sitter Blåmann på skulderen min og mener at jeg ikke er noe flink, at jeg burde gråte litt med armene. Foreløpig står jeg imot, men hvor lenge til, det vet jeg ikke.

Fikk brev fra fylkesmannen i går, om søknad om førerkort. De måtte ha en legerklæring.. skjema NA2020 eller noe i den duren.. Jeg fikk det ikke til og stemme, de har jo fått det skjemaet, pluss en søknad fra psykologen min, som fikk sin veileder, en psykologspesialist til å co-signere. Men nei, la oss bruke ekstra tid på å få fastlegen min til å sende inn nøyaktig samme skjema, med nøyaktig samme svarene som sist... Æsj...