Det er vanskelig å være avhengig av hjelp... Jeg går fast til samtale en eller to ganger i uken hver uke.... Men nå har det seg sånn at psykologen min har vært syk, og jeg har vært dårlig.
Når jeg er dårlig er jeg snar til å avlyse avtaler... Men jeg merker at det er lettere for meg å avlyse hos alle andre enn henne... Men denne gangen var det altså hun som var borte... så nå er det 3 uker siden jeg var der sist.. Det er tøft kjenner jeg.
Nå er jeg så redd for og rakne, at jeg har satt på masken igjen, og den tviholder jeg på, jeg er livredd for å ikke ha nok og gjøre, for da kommer tankene, og trangen til selvskading.. Og ennå verre, selvmord... Ja, jeg kan ringe til varatun anytime, men jeg merker at jeg har blitt møtt på en dårlig måte så mange ganger der oppe, at jeg vegrer meg for og ringe dit... synd men sant...
Søndag og mandag var jeg på kurs:D det var utrolig kjekt, og jeg merker at vi er kommet ett langt stykke på vei med ponnien:D
Tuesday, March 30, 2010
Tuesday, March 23, 2010
Stopp verden, jeg vil av!!
Det er bare såvidt jeg klarer og henge med i svingene nå. Humøret og psyken svinger fortere enn en berg og dal bane. Fra å sitte klar med det jeg har av piller, (ikke nok til noe dødelig, men alikevel en heftig intox) til å være ute med venner og ha det helt knall.. Fra å vandre rundt i grøt tykk tåke til at sola skinner, og jeg tar meg selv i å plystre mens jeg måker dritt i stallen.
(googlet)
Fra å forbanne hele helsevesenet fordi de ikke hører, jeg føler at de "tester" hvor alvorlig tankene og planene mine er... Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg ikke vil mer, det er ikke noe jeg sier for morro skyld... Til og trygle dem om hjelp...
Så kommer loopen, og vi er tilbake der vi startet.
Det er slitsomt, prøv selv, sett deg i en berg og dal bane, gjerne en skikkelig heftig en, kjør den 1000ganger på en dag, og se hvor god du føler deg etterpå... JEg vil tippe at følelsen jeg sitter med er ganske lik.
Alikevel slutter aldri presset fra verden utenfra (og forsåvidt meg selv), Cathrin, rydd dette, vask huset, ver med på kurs, ver med på bowling, du må jo ri, du må jo være sosial, du burde jobbet, du burde iallefall komme i gang med tiltaket på tryggvi. Ja, mye av dette er positive ting, og jeg vet at jeg kanskje burde vært flinkere til å presse meg selv til å delta i de tingene som er kjekke, men problemet er at når berg og dal banen er på bunn, eller på vei ned bakken, så orker jeg ikke, og det eneste jeg ser er bunnen, eller eventuelt bakken opp igjen, og den er lang og den er bratt... Og veien opp tar alltid lenger tid enn veien ned.
(googlet)
I dag skulle vi hatt ansvarsgruppe møte, men RJ fra psykehuset meldte avbud sist uke, fastlegen er jeg ikke sikker på om ble innkalt en gang, og i dag fikk jeg beskjed om at psykologen var syk, så da ble det bare en time hos psyk. sykepleier. Som i og for seg var positivt det, har ikke vært så flink og møte opp der i det siste. Men det betydde jo at timen med psykologen også ble avlyst, noe som ikke var bra, for det har vært så mye siden sist jeg var der.
Fikk lagt igjen en beskjed hos resepsjonen om at hun må ringe meg så fort hun kommer på jobb igjen da, så får vi se når det blir.
(googlet)
Fra å forbanne hele helsevesenet fordi de ikke hører, jeg føler at de "tester" hvor alvorlig tankene og planene mine er... Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg ikke vil mer, det er ikke noe jeg sier for morro skyld... Til og trygle dem om hjelp...
Så kommer loopen, og vi er tilbake der vi startet.
Det er slitsomt, prøv selv, sett deg i en berg og dal bane, gjerne en skikkelig heftig en, kjør den 1000ganger på en dag, og se hvor god du føler deg etterpå... JEg vil tippe at følelsen jeg sitter med er ganske lik.
Alikevel slutter aldri presset fra verden utenfra (og forsåvidt meg selv), Cathrin, rydd dette, vask huset, ver med på kurs, ver med på bowling, du må jo ri, du må jo være sosial, du burde jobbet, du burde iallefall komme i gang med tiltaket på tryggvi. Ja, mye av dette er positive ting, og jeg vet at jeg kanskje burde vært flinkere til å presse meg selv til å delta i de tingene som er kjekke, men problemet er at når berg og dal banen er på bunn, eller på vei ned bakken, så orker jeg ikke, og det eneste jeg ser er bunnen, eller eventuelt bakken opp igjen, og den er lang og den er bratt... Og veien opp tar alltid lenger tid enn veien ned.
(googlet)
I dag skulle vi hatt ansvarsgruppe møte, men RJ fra psykehuset meldte avbud sist uke, fastlegen er jeg ikke sikker på om ble innkalt en gang, og i dag fikk jeg beskjed om at psykologen var syk, så da ble det bare en time hos psyk. sykepleier. Som i og for seg var positivt det, har ikke vært så flink og møte opp der i det siste. Men det betydde jo at timen med psykologen også ble avlyst, noe som ikke var bra, for det har vært så mye siden sist jeg var der.
Fikk lagt igjen en beskjed hos resepsjonen om at hun må ringe meg så fort hun kommer på jobb igjen da, så får vi se når det blir.
Thursday, March 18, 2010
tett tåke....
Jeg kjenner den kommer, tåka, så tykk at du ikke ser hånden foran deg... den har konsistens omtrent som grøt, og det er vanskelig å puste...
Du går deg vill, og på grunn av tåka er redningsaksjonen vanskelig, den er ikke umulig, men vanskelig..
Noe har snudd, og jeg vet ikke om jeg vil mer... Var hos legen i dag med såret mitt, men hun hadde ikke tid til noe mer, det var litt dumt, for jeg hadde kanskje klart å ta i mot litt hjelp akkurat da.... Men nå er tåka tjukk igjen.... Og det er kaos.... Mye kaos...
Du går deg vill, og på grunn av tåka er redningsaksjonen vanskelig, den er ikke umulig, men vanskelig..
Noe har snudd, og jeg vet ikke om jeg vil mer... Var hos legen i dag med såret mitt, men hun hadde ikke tid til noe mer, det var litt dumt, for jeg hadde kanskje klart å ta i mot litt hjelp akkurat da.... Men nå er tåka tjukk igjen.... Og det er kaos.... Mye kaos...
Wednesday, March 17, 2010
bak skyene er himlen alltid blå...
Sies det... Nuvel, dere får bære over med meg, jeg er sliten om dagen, så nå kommer et helt vanlig hva har skjedd siden sist innlegg..
Eller skal man si siden siste besøk på legevakt? Som var natt til lørdag... Fredag kveld fikk jeg endelig avklart at turen til forsand ble avlyst, eller, hun jeg skulle være med skulle iallefall ikke inn, så da ringte jeg en venninne for å prøve å få henne til å reise inn slik at jeg kunne være med:p utspekulert, hvem? jeg? Det kunne hun ikke, for hun skulle på konkurranse gruppe teori kurs... Hmm tenkte jeg, det hadde kanskje vært morro å henge seg med på, men påmeldingsfristen var jo gått ut... Men jeg har vel aldri hatt rykte på meg for å være spesielt sjenert, så jeg sendte like så godt melding til instruktøren og spurte fint om å få bli med... Og instruktøren har vel heller aldri vært kjent for å være vanskelig så det var ikke noe problem...
Så etter legevakt besøk, sov jeg noen timer før det var tid for teori kl 15.00... Utrolig gøy gjeng:D etterpå ble jeg med venninna mi i stallen hennes for å ri gamlefar:D koselig, så kom en av de andre deltakerene for å slå på en sko på en hest, før vi alle 3 drog hjem til L for å se film og kose oss med kinamat og is:D En utrolig koselig kveld må jeg si:D
Søndagsnatt ble det også lite søvn, men heldigvis skulle jeg ikke ha ridetime før kl 17.00 så det gikk jo greit nok det:D Ridetimen var så utrolig gøy:D Jeg følte virkelig at vi fikk til en hel del ting jeg og ponni:D Lenge leve kurs:D Vi har selvfølgelig en lang vei å gå fortsatt, men iforhold til hvor vi var for ett år siden så er vi komt ett godt stykke:D Det fikk jeg bekreftet både av instruktør og Venninne... Vi må gå langs veien ca 2 km for å komme til min stall igjen, så venninna mi kjørte i forveien, så jeg og ponni kom tilbake til nymåkt boks:D Gode venner er gull verdt!!
Mandag hadde jeg en avtale med en kollega om lunsj på pastabakeriet, og dette hadde en annen kollega hørt om, så hun ville også være med:D Jeg våknet litt sent, men tenkte at det går fint, jeg rekker bussen... Dengang ei, så da måtte jeg traske til sandnes... Det kjentes i bena det ja, merker at vinteren har vart i overkant lenge... Usj, jeg gleder meg til å gå skikkelig tur igjen...
Lunsjen var utrolig hyggelig. Siden jeg først var på Sandnes fant jeg ut at det bare var stress å dra hjem for så å dra i stallen, og samtidig hadde det vært koselig med selskap, så jeg sendte likegodt mld til AL om jeg kunne ta bussen til henne og sitte på med henne i stallen senere.. Så traff jeg henne på sandnes, og vi var ute på leting etter en plass med halvtak og fortrinnsvis litt plass foran.. Vi skal nemlig ha kurs i helga (de driver også med hund) Og det er meldt stygt vær... så om noen vet om en plass med mulighet til enten å være inne, eller iallefall mulighet til å stå under tak å se på at noen trener hund eksempelvis garasje med stort gårdsrom eller liknende, gi beskjed:D
Og i dag våknet jeg med mega hodeverk, så dagen og natten er blitt tilbragt på sofaen i selskap med pc, fun light lemom/lime og brownie cookies:D
Jeg har ett sår som ble sydd for 6 dager siden, som fortsatt vesker, tok ikke mer enn 2 timer før det hadde gått gjennom 2 kompresser pluss sånn gasbindbandasjeting jeg hadde surret rundt... Snakket med lv nå, og de mente jeg burde ringe fastlegen i morgen tidlig... for å få henne til å se på det... Såret ser fint ut, men det skal jo ikke veske sånn.. ikke så mye iallefall...
dett var dett for i dag:D
Har DU det bra?
Eller skal man si siden siste besøk på legevakt? Som var natt til lørdag... Fredag kveld fikk jeg endelig avklart at turen til forsand ble avlyst, eller, hun jeg skulle være med skulle iallefall ikke inn, så da ringte jeg en venninne for å prøve å få henne til å reise inn slik at jeg kunne være med:p utspekulert, hvem? jeg? Det kunne hun ikke, for hun skulle på konkurranse gruppe teori kurs... Hmm tenkte jeg, det hadde kanskje vært morro å henge seg med på, men påmeldingsfristen var jo gått ut... Men jeg har vel aldri hatt rykte på meg for å være spesielt sjenert, så jeg sendte like så godt melding til instruktøren og spurte fint om å få bli med... Og instruktøren har vel heller aldri vært kjent for å være vanskelig så det var ikke noe problem...
Så etter legevakt besøk, sov jeg noen timer før det var tid for teori kl 15.00... Utrolig gøy gjeng:D etterpå ble jeg med venninna mi i stallen hennes for å ri gamlefar:D koselig, så kom en av de andre deltakerene for å slå på en sko på en hest, før vi alle 3 drog hjem til L for å se film og kose oss med kinamat og is:D En utrolig koselig kveld må jeg si:D
Søndagsnatt ble det også lite søvn, men heldigvis skulle jeg ikke ha ridetime før kl 17.00 så det gikk jo greit nok det:D Ridetimen var så utrolig gøy:D Jeg følte virkelig at vi fikk til en hel del ting jeg og ponni:D Lenge leve kurs:D Vi har selvfølgelig en lang vei å gå fortsatt, men iforhold til hvor vi var for ett år siden så er vi komt ett godt stykke:D Det fikk jeg bekreftet både av instruktør og Venninne... Vi må gå langs veien ca 2 km for å komme til min stall igjen, så venninna mi kjørte i forveien, så jeg og ponni kom tilbake til nymåkt boks:D Gode venner er gull verdt!!
Mandag hadde jeg en avtale med en kollega om lunsj på pastabakeriet, og dette hadde en annen kollega hørt om, så hun ville også være med:D Jeg våknet litt sent, men tenkte at det går fint, jeg rekker bussen... Dengang ei, så da måtte jeg traske til sandnes... Det kjentes i bena det ja, merker at vinteren har vart i overkant lenge... Usj, jeg gleder meg til å gå skikkelig tur igjen...
Lunsjen var utrolig hyggelig. Siden jeg først var på Sandnes fant jeg ut at det bare var stress å dra hjem for så å dra i stallen, og samtidig hadde det vært koselig med selskap, så jeg sendte likegodt mld til AL om jeg kunne ta bussen til henne og sitte på med henne i stallen senere.. Så traff jeg henne på sandnes, og vi var ute på leting etter en plass med halvtak og fortrinnsvis litt plass foran.. Vi skal nemlig ha kurs i helga (de driver også med hund) Og det er meldt stygt vær... så om noen vet om en plass med mulighet til enten å være inne, eller iallefall mulighet til å stå under tak å se på at noen trener hund eksempelvis garasje med stort gårdsrom eller liknende, gi beskjed:D
Og i dag våknet jeg med mega hodeverk, så dagen og natten er blitt tilbragt på sofaen i selskap med pc, fun light lemom/lime og brownie cookies:D
Jeg har ett sår som ble sydd for 6 dager siden, som fortsatt vesker, tok ikke mer enn 2 timer før det hadde gått gjennom 2 kompresser pluss sånn gasbindbandasjeting jeg hadde surret rundt... Snakket med lv nå, og de mente jeg burde ringe fastlegen i morgen tidlig... for å få henne til å se på det... Såret ser fint ut, men det skal jo ikke veske sånn.. ikke så mye iallefall...
dett var dett for i dag:D
Har DU det bra?
Friday, March 12, 2010
Er jeg der igjen?
Der at legevakt er dagligdags? At jeg bare trenger og si hei det er Cathrin når jeg ringer, så står omtrent taxien utenfor døren her... At noen faktisk kjenner igjen nummeret mitt når jeg ringer... At alt under 30sting er bra? at 30 er ok... jeg vil ikke være der, men jeg tror jeg er der...
Men fortsatt er jeg bestemt på og leve. Jeg vet bare ikke hvor lenge jeg klarer... men ennå går det... tanke kaoset er enormt, og det å skade seg er en lett løsning, som egentlig ikke hjelper noe nevneverdig... fordi jeg har såpass kontroll at jeg klarer å slutte før jeg er ferdig... Jeg tør ikke tenke på hvor mye det hadde blitt hvis jeg lot alle hemninger fare...
Jeg er redd, redd for å miste kontrollen, redd for å bli gjennomskuet, redd for at masken faller... jeg er redd.. og så ufattelig sliten...
I natt ble jeg spurt om en innleggelse hadde vært lurt, det hadde det sikkert, men jeg er ikke klar... det jeg trenger nå er noen som kan være der, som kan holde meg litt i hånden, som kan bære meg en liten stund.. eller iallefall dra meg litt med... for jeg klarer ikke denne veien alene....
Men fortsatt er jeg bestemt på og leve. Jeg vet bare ikke hvor lenge jeg klarer... men ennå går det... tanke kaoset er enormt, og det å skade seg er en lett løsning, som egentlig ikke hjelper noe nevneverdig... fordi jeg har såpass kontroll at jeg klarer å slutte før jeg er ferdig... Jeg tør ikke tenke på hvor mye det hadde blitt hvis jeg lot alle hemninger fare...
Jeg er redd, redd for å miste kontrollen, redd for å bli gjennomskuet, redd for at masken faller... jeg er redd.. og så ufattelig sliten...
I natt ble jeg spurt om en innleggelse hadde vært lurt, det hadde det sikkert, men jeg er ikke klar... det jeg trenger nå er noen som kan være der, som kan holde meg litt i hånden, som kan bære meg en liten stund.. eller iallefall dra meg litt med... for jeg klarer ikke denne veien alene....
Wednesday, March 10, 2010
Bloglovin
er en fantastisk oppfinnelse spør du meg, du kan bare trykke inn der, og vips så kan du lese alle de nyeste innleggene, og du kommer til neste nye innlegg bare med ett lite klikk:D Elsker det.... nå er det slik at du kan følge min blogg med bloglovin også... Ligger ett ikon på høyresiden her... det ser slik ut:
dette nydelige ikonet er tegnet av Guðrún Jóna.
hun var så snill at hun for en tid tilbake lot oss lesere få noen av ikonene hun laget:D Det satt jeg veldig pris på:D
så, hva venter du på? trykk på ikonet og følg meg på bloglovin :)
dette nydelige ikonet er tegnet av Guðrún Jóna.hun var så snill at hun for en tid tilbake lot oss lesere få noen av ikonene hun laget:D Det satt jeg veldig pris på:D
så, hva venter du på? trykk på ikonet og følg meg på bloglovin :)
Monday, March 8, 2010
Fly
På flyet stiller flyvertinnen seg opp, og forteller hva man skal gjøre i en nødssituasjon... Jeg har tenkt litt på dette etter at en dame jeg er meget glad i tok en sammenlikning med en av disse tingene og mitt liv... Jeg skulle ønske mitt liv var i ett fly...litt...
Flyet har 6 nødutganger, to foran, to bak og to over vingene sjekk alltid hvor nermeste nødutgang finnes, den kan være bak deg...
Tenk hvis livet hadde nødutganger, jeg har ønsket meg en mange ganger...
en stripe på gulvet vil vise vei til nærmeste nødutgang
tenk om man kunne få en stripe som viste veien man burde gå for å komme seg i sikkerhet...
Setebeltet festes, strammes og åpnes
Mitt liv har ikke setebelte, jeg hopper rundt ukontrollert...
hvis trykket i kabinen skulle falle, vil en luke i panelet over deg åpnes, og en maske falle ned, trekk masken hardt til deg, legg den over munn og nese, og fest strikken. Ta først på din egen maske før du hjelper andre
Her kommer det ingen maske ned, og det er jo så mye lettere å hjelpe andre... mye lettere å si til alle andre hva de skal/bør gjøre, enn å bruke akkurat de samme ordene til seg selv....
flytevester finner en under setet, trekk i snoren når du kommer ut av flyet, ett lys vil lyse når det kommer i kontakt med vann
Tenk om man hadde en flytevest til og holde seg oppe på de tyngste dagene
bruk fløyten for å tiltrekke deg oppmerksomhet
tenk hvis man hadde en fløyte som gjorde at folk så at man trengte hjelp... tenk hvis...
tenk om man hadde en flyvertinne som fortalte deg det man trengte og vite når en ble stor nok til å skjønne at ting kan gå galt, som kunne fortelle deg at nå er det lurt å sette seg ned og spenne fast setebeltet, for nå kommer det litt turbulens, og en kaptein som kunne prøve å styre unna uværet... tenk hvis... det hadde vært fint det...
Flyet har 6 nødutganger, to foran, to bak og to over vingene sjekk alltid hvor nermeste nødutgang finnes, den kan være bak deg...
Tenk hvis livet hadde nødutganger, jeg har ønsket meg en mange ganger...
en stripe på gulvet vil vise vei til nærmeste nødutgang
tenk om man kunne få en stripe som viste veien man burde gå for å komme seg i sikkerhet...
Setebeltet festes, strammes og åpnes
Mitt liv har ikke setebelte, jeg hopper rundt ukontrollert...
hvis trykket i kabinen skulle falle, vil en luke i panelet over deg åpnes, og en maske falle ned, trekk masken hardt til deg, legg den over munn og nese, og fest strikken. Ta først på din egen maske før du hjelper andre
Her kommer det ingen maske ned, og det er jo så mye lettere å hjelpe andre... mye lettere å si til alle andre hva de skal/bør gjøre, enn å bruke akkurat de samme ordene til seg selv....
flytevester finner en under setet, trekk i snoren når du kommer ut av flyet, ett lys vil lyse når det kommer i kontakt med vann
Tenk om man hadde en flytevest til og holde seg oppe på de tyngste dagene
bruk fløyten for å tiltrekke deg oppmerksomhet
tenk hvis man hadde en fløyte som gjorde at folk så at man trengte hjelp... tenk hvis...
tenk om man hadde en flyvertinne som fortalte deg det man trengte og vite når en ble stor nok til å skjønne at ting kan gå galt, som kunne fortelle deg at nå er det lurt å sette seg ned og spenne fast setebeltet, for nå kommer det litt turbulens, og en kaptein som kunne prøve å styre unna uværet... tenk hvis... det hadde vært fint det...
Thursday, March 4, 2010
I want to break free!!
(I want to break free)
(I want to break free)
I want to break free from your lies
You're so self satisfied I don't need you
I've want to break free
God knows, God knows I want to break free
første verset av Queen sin låt I want to break free...
Det er det eneste jeg ønsker nå, Jeg vil ut, jeg vil være fri fra konstante tanker om selvskading...
Jeg har før ikke blitt trigget av noe spesielt... Men nå, laget meg pølse og potetstappe her om dagen... Og klok av skade lagde jeg noen snitt i pølsene før jeg kokte dem.... Hva ligner de på når de koker?? Jo, Kutt... Mange kutt i hver pølse jo...
Heldigvis var far og søs hjemme da... Men det er de ikke nå, jeg er faktisk alene i nesten en uke til... Hvordan skal dette ende?? Akkurat nå er jeg syk, og godt er det, jeg orker ikke tanken på taxi til legevakt, og alt det der... Er trøtt, er sliten, lei av alt.. Glad for at jeg ikke har mye medisiner hjemme, kjenner det kunne blitt skummelt nå..
Jeg vil bli fri!!!
(I want to break free)
I want to break free from your lies
You're so self satisfied I don't need you
I've want to break free
God knows, God knows I want to break free
første verset av Queen sin låt I want to break free...
Det er det eneste jeg ønsker nå, Jeg vil ut, jeg vil være fri fra konstante tanker om selvskading...
Jeg har før ikke blitt trigget av noe spesielt... Men nå, laget meg pølse og potetstappe her om dagen... Og klok av skade lagde jeg noen snitt i pølsene før jeg kokte dem.... Hva ligner de på når de koker?? Jo, Kutt... Mange kutt i hver pølse jo...
Heldigvis var far og søs hjemme da... Men det er de ikke nå, jeg er faktisk alene i nesten en uke til... Hvordan skal dette ende?? Akkurat nå er jeg syk, og godt er det, jeg orker ikke tanken på taxi til legevakt, og alt det der... Er trøtt, er sliten, lei av alt.. Glad for at jeg ikke har mye medisiner hjemme, kjenner det kunne blitt skummelt nå..
Jeg vil bli fri!!!
Monday, March 1, 2010
Seier, og nederlag
Februar måned var en måned med både seire og nederlag, både for meg personlig og det norske folk.. Ja, vi snakker OL... Er dere fornøyde med Norges innsats i OL? Jeg synes dt ble bra tilslutt, skulle ikke sagt nei til noen flere medaljer, men all over ganske fornøyd..
Februar ble måneden uten innleggelser.. Det er første måneden siden mars i fjor:D Det ble måneden jeg bestemte meg for å slutte og eksistere fordi jeg vil begynne å LEVE:D Februar ble samtidig måneden jeg sprakk på selvskading... Det største nederlaget jeg har opplevd på en stund... Februar ble måneden jeg virkelig følte, eller innså hvor store fremskritt jeg har gjort med hesten, men også måneden hvor jeg innså hvor mye jobb jeg har igjen...
Februar ble måneden jeg brukte mye tid på og lese journal, og jeg ser at fremskrittene er store iforhold til for ett år siden, men jeg ser også at det er langt igjen... Februar ble måneden AG fra psykisk helse i kommunen gjorde meg bevisst på at jeg bruker men alt for mye... "fremskrittene er store, OG det er langt igjen" sier jo akkurat det samme som den første setningen, men er mye mer positiv...
(bildet er googlet)
Jeg undergraver mine egne fremskritt til stadighet med dette enkle ordet... Har dere tenkt over hvor ødeleggende ett MEN kan være??
Februar ble måneden uten innleggelser.. Det er første måneden siden mars i fjor:D Det ble måneden jeg bestemte meg for å slutte og eksistere fordi jeg vil begynne å LEVE:D Februar ble samtidig måneden jeg sprakk på selvskading... Det største nederlaget jeg har opplevd på en stund... Februar ble måneden jeg virkelig følte, eller innså hvor store fremskritt jeg har gjort med hesten, men også måneden hvor jeg innså hvor mye jobb jeg har igjen...
Februar ble måneden jeg brukte mye tid på og lese journal, og jeg ser at fremskrittene er store iforhold til for ett år siden, men jeg ser også at det er langt igjen... Februar ble måneden AG fra psykisk helse i kommunen gjorde meg bevisst på at jeg bruker men alt for mye... "fremskrittene er store, OG det er langt igjen" sier jo akkurat det samme som den første setningen, men er mye mer positiv...
(bildet er googlet)
Jeg undergraver mine egne fremskritt til stadighet med dette enkle ordet... Har dere tenkt over hvor ødeleggende ett MEN kan være??
Subscribe to:
Posts (Atom)