Tuesday, March 30, 2010

Jeg kan ikke tillate meg å kjenne etter hvordan jeg har det...

Det er vanskelig å være avhengig av hjelp... Jeg går fast til samtale en eller to ganger i uken hver uke.... Men nå har det seg sånn at psykologen min har vært syk, og jeg har vært dårlig.

Når jeg er dårlig er jeg snar til å avlyse avtaler... Men jeg merker at det er lettere for meg å avlyse hos alle andre enn henne... Men denne gangen var det altså hun som var borte... så nå er det 3 uker siden jeg var der sist.. Det er tøft kjenner jeg.

Nå er jeg så redd for og rakne, at jeg har satt på masken igjen, og den tviholder jeg på, jeg er livredd for å ikke ha nok og gjøre, for da kommer tankene, og trangen til selvskading.. Og ennå verre, selvmord... Ja, jeg kan ringe til varatun anytime, men jeg merker at jeg har blitt møtt på en dårlig måte så mange ganger der oppe, at jeg vegrer meg for og ringe dit... synd men sant...


Søndag og mandag var jeg på kurs:D det var utrolig kjekt, og jeg merker at vi er kommet ett langt stykke på vei med ponnien:D

1 comment:

  1. Håper både du og psykologen blir friske igjen snart, sånn at du får din etterlengtede samtale;) Det er viktig!! Lykke til, til deg, og tusen takk for stemme;) Klem

    ReplyDelete

Jeg setter stor pris på om du legger igjen ett lite hei når du har vært innom:D