Sunday, February 27, 2011

Når det først smeller

Så smeller det virkelig godt.. Jeg gidder ikke tusle stille og forsiktig bort til veggen og dunke hodet bare litt, ånei du, her tar man rennfart og smeller med hodet først..
De siste ukene har værft tøffe.. Til tross for store mål, og spennende oppdrag, så har tankene vært sterke. Skadetrangen har vært enorm.. Jeg har holdt det i sjakk med å sove mindre, spise mindre, ikke møte til behandler og andre destruktive ting, som ikke er synlige...

Natt til torsdag smalt det første gang. Og siden jeg har innsett at skadetrangen ofte kommer av at jeg har mestret noe, så tenkte jeg at det var pga at jeg vant den ene klassen på stevnet i helga, og at temakvelden i Sunde menighet gikk bra, og at jeg var fornøyd med intervjuet. Så jeg tenkte ikke så mye mer på det.. Gjort er gjort og spist er spist..

Men så, natt til lørdag smalt det igjen. Rimelig heftig. Fullstendig mangel på kontroll. Jeg kom hjem og var skit paranoid, for jeg kunne ikke forstå at legen virkelig hadde latt meg dra hjem etter sammenlappingen.. Åkei tenkte jeg, ett nederlag til, jeg overlever det. Så sovnet jeg.. Våknet 5 timer senere, og formen var fortsatt dårlig..
Og i natt smalt det igjen.. enda heftigere enn i går. Og jeg innser, med skrekk at jeg er tilbake der at jeg omtrent ikke trenger å si navnet mitt på legevakten, de vet hva som kommer. Jeg er der igjen at jeg ikke klarer å samtale med legen som syr, redd for å si noe feil, redd for at de skal se alvoret.. Redd for innleggelse. Jeg kan jo ikke si ja til det frivillig. Jeg kan jo ikke la dem få hindre meg i å være destruktiv?

Men, har du kontroll? Jeg vet ikke, jeg er virkelig ikke sikker... Vi får se...

5 comments:

  1. Sender deg masse gode tanker...

    ReplyDelete
  2. Anonymous2:21:00 PM

    Legger også igjen masse gode tanker og klemmer,håper du snart får litt ro i tankene.

    ReplyDelete
  3. Anonymous5:27:00 PM

    Huff. Kjenner meg veldig igjen med å bli dårlig når man mestrer noe...
    Klem

    ReplyDelete
  4. Anonymous9:18:00 AM

    Jeg elsker denne bloggen, og håper det går bra meg deg. Mitt problem er sinnebeherskelse. Jeg har blitt slått av min far opp gjennom hele barndommen og nå begynner jeg å se min far i megselv så når jeg klikker klarer jeg ikke stoppe. Jeg slo lillebroren min sånn at han måtte på legevakten. Det er kun mine nærmeste som vet om dette.

    PS: du kjenner meg :)
    Hilsen lille meg (18)

    ReplyDelete
  5. Huff lille deg.. Hvem er du tro?? Jeg håper du kan få hjelp til å beherske sinnet ditt.. Det kan være skummelt og ikke kunne kontrollere det.. Mest for deg selv, men også for andre...

    ReplyDelete

Jeg setter stor pris på om du legger igjen ett lite hei når du har vært innom:D