Friday, February 18, 2011

Ser du smilet mitt?

Smilet, som sitter klistret på fjeset mitt. Som lurer alle. Lurer jeg deg? Lurer jeg meg selv?
Hvem lurer jeg egentlig? Jeg smiler aldri mer enn når ting går nedover. Jeg er aktiv, 2 hester, venner, stevne, trening, mål. Fasaden er på plass. Bak fasaden er det mørkt, jeg planlegger, tenker, hvor, hvordan, når.
Skrev under på søknad om bolig i bofellesskap her en dag, kostet meg ikke en kalori. Likegyldig.

På tirsdag 19.30 skal jeg til Sunde kirke, ble invitert til å være med på en kveld der med psykehuspresten. Skal snakke litt om verdighet, åpenhet rundt psykdom, og litt om meg og mitt, om at vi alle er flere personer, at det ikke er DE som er psyke, men Vi, du og jeg. Det kan nemlig være deg i morgen. Det vet jeg at jeg skal. Så langt har jeg planlagt. I forrige innlegg skrev jeg om mål, om NM og A krav, det ligger langt frem i tid, og jeg vet ikke om det kommer til å skje, men tilfelle planene mine ikke blir gjennomført må jeg ha ett langsiktig mål. Det er viktig, for fasaden sin skyld. Alt er fint. Tror alle.

I uka som var har jeg hatt kvalitetstid med en fantastisk dame, som jeg bare har blitt så enormt glad i på veldig kort tid. Veldig koselig. Takk for det.

Jeg har også begynt å møte hos behandler. Fikk sagt en del ting jeg har tenkt på sist time, hun er fantastisk dyktig til å gjennomskue masken min, så jeg gidder ikke prøve en gang. Dønn ærlig, enklest sånn.

Joda, så neida så, nok babbel fra meg for denne gang. Snakkes plutselig.

3 comments:

  1. Ble sittende og tenke litt etter å ha lest dette innlegget. På en måte er det det vi alle gjør, og jeg tenker spesiellt på her i bloggverden. Vi viser bare de perfekte delene av livene våre, baksten som hevet seg, rosene som blomstrer og ungene som sitter fint i sofaen, you get the picture ... Det krever noe spesiellt modig å være ærlig, og dele de delene som vi ikke er så stolte av. Du er tøff du!!

    ReplyDelete
  2. Det smilet har vi vel alle brukt fra tid til annen.
    Jeg kaller det butikk-smilet, det smilet jeg limte på meg da jeg jobbet i butikk og det kom kunder som klaga på et eller annet.
    Men jeg har brukt det samme smilet i mange andre sammenhenger også.
    Det beroliger folk rundt en, så lenge du smiler er liksom alt bra.
    Men heldigvis har du alltid noen som ser gjennom maska, de få som ser at det er bare munnen som smiler, ikke øynene.
    Jeg har både møtt de som har sett gjennom maska mi, og jeg har fått lov å se gjennom maska på noen fantastiske mennesker jeg har hatt gleden av å følge gjennom opp og nedturer i flere år.

    OG selv om planene dine legges, tror jeg at du kanskje ubevisst er i ferd med å legge andre planer.
    Når de langsiktige målene med hesta får et helt innleggg, og ikke bare nevnes i en bisetning tar jeg det som et godt tegn.
    Du skriver "lettere", både her og i TS forumet ;) Det kan jo selvsagt være et "triks", men jeg er ikke så sikker på det...

    Uansett syns jeg du er supertøff som åpner deg og døren inn til verden som psyk for alle oss som ikke har det sånn.
    Jeg har i hvertfall fått mye hjelp av å lese din historie her på bloggen!

    ReplyDelete

Jeg setter stor pris på om du legger igjen ett lite hei når du har vært innom:D