Home sweet home

så er jeg hjemme igjen. ganske nøyaktig 6 uker ble det denne gang. Utenom ett døgn utskrevet etter to uker... 6 uker på lukket akutt avdeling, det gjør noe med deg. Nesten uten utgang.. Det å komme ut i verden igjen er spesielt. Alle har det så travelt, alle vil ha en del av deg. Du skal helst være over alt alltid. Jeg trivdes med det før, og prøver å lure meg selv til å tro at jeg trives med det fortsatt. Men jeg kjenner at jeg må sette grenser for meg selv. Kan faktisk ikke klare alt. Siden jeg kom hjem for litt over en uke siden, har jeg kanskje prioritert helt feil ifølge alle fagfolk.. Jeg har nemlig til en viss grad prioritert bort tryggvi, fordi at det tapper meg for energi, jeg går derfra etter 3 timer helt totalt tom. Ja, jeg er klar over at en vanligvis kjenner at en har vært på jobb, men en skal ikke være tom skal en det da? Det bør vel i en rosa verden være litt futt igjen, så en orker å ta seg av hesten sin iallefall? Jeg har valgt å gjøre ting som jeg synes er kjekt.

Sist uke var jeg med damen jeg har skrevet om tidligere til jåttå, og vikinghest. Skulle vel egentlig være med for å se på, men jeg klarer jo ikke la vær, så det ble jammen litt undervisning:p gøy å se så små jenter som er så flinke å ri. Underviste samme damen litt i går, og jeg merker at undervisning, når jeg er steder jeg føler meg trygg, er noe jeg synes er kjempe morro.. Spesielt når elevene får til det jeg ber om.

I helgen var jeg o store kurs tilskuer. Eyjo kurs sto på tapetet, og det er jammen gøy å se så flinke alle har blitt. Og på søndag spilte jeg på Gudstjeneste. Det var ikke noe å rope hurra for sånn jevnt over, men vi spillte en sang Mitt hjerte alltid vanker, som ikke er kjempe avansert, og ikke vet jeg om det var helt perfekt eller noe, men jeg fikk en opplevelse av at vi fyllte rommet, det var i det minste stemningsfullt, så det var veldig fint. Vi hadde besøk av Ingeborg byprest, og hun er ett utrolig fint menneske, hun utstråler en energi, og en glede over det hun gjør som ikke er mange forunt. Veldig kjekt å ha henne innom på gamle trakter..

Les mer om byprestene her.

fotograf Margit Frøitland

Helgen for en uke siden, var jeg selv på kurs. Med hanne og pelle fra trollspeilet. Utrolig morsomt at vi ser så mye fremgang, som jeg iallefall føler at det er, når ponni bare har stått og spist mat i 6 uker. Og jeg har vært innelåst. Men fremgang er der helt klart. Og jeg gleder meg til jobben videre, jeg kommer helt klart til å bli med på flere trollspeilet kurs, men kanskje jeg skal blande inn noen gangartskurs innimellom dette halvåret, usikker på det.

Hvordan er ting sånn rent psykisk da? Jeg er sliten, jeg merker at min sosiale kondis trenger litt mer trening, men alt med måte. Jeg sover usannsynlig dårlig, og natt til tirsdag ingenting, som igjen førte til 14timer søvn natt til onsdag, så får vi se hvordan natten blir i natt. Skadetrangen er absolutt tilstede, men foreløpig holder jeg den i sjakk med lite mat, og lite søvn, så får vi se hvor lenge det går.

Men for nå, så holder jeg ut. Tanker, og konkrete planer er der jo, men jeg har det ikke travelt, og det er litt godt.