Ble paragrafvurdert på fredag... Og overlegen hadde kommet frem til at frivillig paragraf ikke var nok.. Jeg vil ikke være på tvang, men fornuften i meg kjente at det faktisk var godt st han ikke overførte meg på 2.1... Jeg har ikke kontroll nok til det ennå... Det er stress på avdelingen for tiden, beltesengene blir aldri kalde iallefall, der ligger stortsett en i hver til en hver tid.. Men samtidig koser vi oss iblandt.. Vi er en 3-4 jenter som har blitt en liten gjeng etterhvert, så vi slår oss sammen og ser film eller spiller kort, eller sniker oss til en røyk sammen på røykerommet, lappen om at vi bare skal røyke 1 og 1 er sporløst forsvunnet;) flesteparten av personalet ser gjennom fingrene med det, men det er selvfølgelig noen regelryttere her som alle andre steder...
Nei, nok surt oppgulp fra meg i dag... Glad i alle dere...
Så godt å se at det er noen der du kan ha det hyggelig sammen med midt oppi kaoset.
ReplyDeleteSender mange gode tanker din vei og håper at det snart kommer en opptur til deg som vil være leeeenge <3
Klemmer<3
SV: tusen takk. jeg blir utrolig glad når noen sier sånne ting.
ReplyDeletedu forstår meg sikkert bedre enn en random, det an godt hende, men jeg blir bare irritert når noen sier de "vet" når de faktisk ikke gjør det. det er kanskje bare en person som nesten kan si at han "vet" men ikke en gang han forstår meg fullt og het.
ja jeg har noen å snakke med :) uten han hadde jeg nok ikke overlevd, så er utrolig takknemmelig for at han vil høre meg klage, gråte og skrike hver eneste dag, og allikevel holde ut med meg. han er utrolig :D
bare les i vei du ^^ det er bare hyggelig :D
(http://idamarieandersen.blogg.no/)
beklager at den forrige kommentaren ble lagret med feil bruker, men adressa står nederst :D
ReplyDeleteTrsit å høre at ting ikke blir bedre..men jeg håper at det løsner etterhvert :) Enda godt at dere som er der klarer å kose dere sammen innimellom alle slagene...
ReplyDeleteHei, Cathrin! Og takk for en modig blogg.
ReplyDeleteDu har ikke direkte satt spørsmål med hva som gjør livet verdt å leve i denne blogposten, men jeg vil likevel dele noe med deg, angående hva som bidrar til at jeg føler at livet er verdt å leve.
Det låter kanskje banalt, men hobbyer bidrar til at mitt liv er verdt å leve. Hva er din evne? Det være seg tegning, makaroni-kunst, snekring, instrumenter, foto, hjelpe andre, skrive, lese, villmarksturer, ski, håndarbeid, matlaging osv. Nå høres det kanskje rart ut at matlaging gjør livet verdt å leve, men mitt poeng er bare at dersom du finner noe som du mestrer, som du stadig blir bedre i, som blir en lidenskap som ingen noensinne kan ta fra deg, som du alltid vil bære med deg uansett hvor du er, fordi den er DEG, så gir det deg en følelse av verdi, særegenhet, mestring og vekst.
Det er ikke sikkert dette er noe råd du trenger, men jeg følte ihvertfall for å legge igjen en kommentar. Klem. :)
Takk for alle kommentarer:D
ReplyDeleteDu er elsket! Du er mer verdt enn du tror! Aldri glem det! Ha tro på deg selv!
ReplyDelete