Wednesday, August 11, 2010

Skriblerier

Beklager langt opphold, jeg har vært innlagt.. Det har vært litt opp og ned, og om jeg har hatt nytte av det er jeg jammen ikke sikker på. Jeg var bare på DPS, dvs at når jeg skader meg, griper de ikke fysisk inn, men skal liksom prøve å snakke meg utav det. Her kommer iallefall noen skriblerier som ble skrevet etter ett meget ubehagelig besøk på legevakt:


Videre innhold kan virke triggende

1-2-10-40-60-120....antallet øker og øker. Mer og mer sting. Atter en gang, lappet sammen.. Utvendig i det minste. Mer eller mindre uten bedøvelse, takk for det. Jeg biter tennene sammen, har jo gjort det selv, fortjener kanskje smerten. Sykepleieren biter tennene sammen- for tykt vev sier legen. Slurv sier jeg. Der vevet er tykkest virket nemlig bedøvelsen.

Hva hjelper det, med utvendig brannslukking og sammenlapping, når sårene på innsiden blør og blør. Tror jammen det er infeksjon i noen av dem også, sårene på innsiden altså. Men jeg har vel kanskje gjort det også selv,så jeg fortjener det kanskje.

Det var lettere før, når det bare var en indre smerte jeg måtte få vekk, få flytta ut. nå er det en uro, en evig kamp om å la vær, mens tankene skriker om at jeg må. En overveldende smerte, ett evig kaos. Og jeg vet så godt at kuttingen ikke hjelper, egentlig... Samtidig er der ett desperat ønske om at kanskje det neste kuttet er det som skal til, bare ett til...

Men det blir aldri nok.

"Jeg vet du kommer til å skade deg nå, men hvis der er noe, så er jeg på stua." -Sitat nattevakt DPS

WHAT??!! Hva skjer med det`Det er akkurat det jeg synes er vanskelig med Varatun. Alt er så uforutsigbart. Så utrolig avhengig av hvem som er på jobb... 

13nye kutt.. kunne det vært avverget? 40 nye sting. Om det er mye eller lite når du ser på selvskadere generelt, vet jeg ikke. Men for meg er 13 kutt mye, og det er vel det eneste som betyr noe. Sint? Nei. Skuffa? JA... over meg selv? Ja... Men ikke like mye som over personalet her i natt. Jeg prøvde faktisk å gi fra meg kontrollen så godt jeg kunne. Men h*n valgte å ikke ta den. Jeg beklager EH, nå er du i feil boks, og veien tilbake er lang og kronglete.

10 comments:

  1. Anonymous2:48:00 AM

    Vondt å lese at du har hatt slike opplevelser, og at du har det vanskelig nå. Jeg blir helt oppgitt. Sint, lei, frustrert..hvordan det er mulig at slik oppførsel/slike holdninger skal skje blant personal. Syns uansett at innlegget var knallbra skrevet, Cathrin! Håer du går bedre tider i møte!

    ReplyDelete
  2. Anonymous10:22:00 AM

    eg kan ikkje setta meg inn idenne situasjonen i det heila cathrin. men eg har nettopp gått på en smell å fått chronic anxiety disorder and panic attacks. som isje e i nærheten av det du har. men eg har nå fått jelp av medisin for å takla verdagen og komma te bage te virkeligheten. går ikkje det i ditt tilfelle. nei?

    lisbeth:)

    ReplyDelete
  3. Uff, jeg får helt vondt av deg!
    Har lurt på hvordan du har hatt det, blir nesten litt bekymra når det går så lenge mellom innleggene.

    Det skal ikke skje at sånne mennesker sitter i sånne jobber.
    Men det gjør de dessverre :(

    Ønsker deg en lang og god periode nå!!

    Lek deg med saxofonen, kos deg med hesten og husk at vi er mange som tenker på deg!!

    ReplyDelete
  4. Hadde h*n ikke vært utdannet var det en ting, men h*n har jobbet som klinisk sosionom i mange år!!!!!! Det skremmer meg!

    ReplyDelete
  5. Anonymous3:04:00 PM

    Åh, vennen min.... Eg e kje så flink å kommentera, for når du skrive om disse tingene så vett eg liksom ikkje heilt ka eg ska sei, for eg e så gla i deg, å eg blir så frustrert og lei og sint og alle ting på ein gang av sånt så dette her. Navla stygge alle så ikkje kan hjelpa deg!

    Sigrid

    ReplyDelete
  6. roooolig nå sigrid... that's life... eller, d e systemet...

    ReplyDelete
  7. Hei Cathrin. Klem fra meg!!!

    ReplyDelete
  8. gripende innlegg dette her. bra skrevet

    ille att man skall bli behandlet på denne måten. blir sjokkert

    ReplyDelete
  9. medmenneske8:39:00 PM

    Jeg fryktet dette da det gikk så lang tid før du oppdaterte bloggen. :-( Jeg har tenkt mye på deg, det skal du vite, og jeg ønsker opptur for deg nå.

    Stor klem.

    ReplyDelete
  10. tusen takk for fantastisk fine kommentarer:D

    ReplyDelete

Jeg setter stor pris på om du legger igjen ett lite hei når du har vært innom:D