eg sprakk, og sprakk og sprakk og sprakk... har våre en liten tur på Varatun, å fascinere meg øve måten en blir møtt på... Siden fredag formiddag e der ingen som någen gang har spurt koss eg har d av di ansatte der oppe...
di har spurt: når komme du tebage? sga du ha mat? sga du ha medisinen din? å kor mange sting blei d??
Eg e veldig lite imponert kjenne eg... å har funne ud at eg isje sga te varatun igjen någen gang...
Samtidig har eg blitt møtt gang på gang på legevakten på en ok måte... av sykepleierane iallefall... isje av legen kanskje, men sånn e d nå engang...
Eg blei tvangsinnlagt på onsdag... å blei dratt langs golvet itte armane fra hovedinngangen å nesten heilt te c2... før eg fekk komt meg på beinå... hilsen onkel politi...
Så vondt å høre at du går gjennom en vanskelig periode. Jeg håper du finner styrken til å komme deg opp og frem, at du har tro på at det finnes noe bedre der ute.. Klem til deg.
ReplyDeleteSv: Så koselig, selvfølgelig kan du det :)