Så sånn e d

Va inne å sjekkte på min "skjulte" counter... å ser at 58 ulike mennesker har vært inne her å sett siden eg la an inn i går... Å eg kjenne eg lure på kem disse folkå e... men nok om d...

Ett tilbakevendene spørsmål eg har fått denne helgå e; KA trenge du Cathrin...? Ja, ka trenge eg...
Eg tror, hvis eg e litt fornuftig at eg egentlig hadde trengt en innleggelse... Men ka eg trenge, å ka eg ønske e to heilt forskjellige ting...
Snakkte en del me A på Legevakten her om dagen, å hu sa d så bra:p Cathrin, eg tror eg forstår litt merr nå... Eg lurte jo på ka hu hadde forstått:o) å hu sa at hu trodde at eg egentlig forstår at en innleggelse kan ver lurt, men at d sitte så langt inne for meg å be om/ta i mot hjelp... Når en blir innlagt på psyk, så e d nå engang sånn at sjøl om di konstant snakke om å ansvarliggjør pasienten, så tar di alikavel fra en en heile del av kontrollen... ett eksempel e jo når d komme te selvskading, då ende d ofte med beltelegging... Eg e en person som e veldig ansvarsbevisst, å d har eg vel vært heile livet kanskje... så d å faktisk innrømma at eg trenge merr hjelp e vanskelig... isje bare vanskelig, d e heilt umulig te tider..

I tillegg så har me jo han godeste "Blåmann" som isje lar meg få lov te å ta i mot hjelp... Og mine tanker om at eg e te bry... Eg slite jo me å ringa beredskapen fordi eg e redd for å ver te bry... Så kver gang eg tørr d, e ein seier...
Eg tenke at der e andre som trenge d merr enn meg tenke eg... eg vett isje eg...

(bilet er googlet) D eg ønske meg mest av alt ofte, e någen som bare holde meg i håndå... eller gjer meg ein klem... Men d e vel kanskje for mye å be om av helsevesenet...?

Dette blei mye babbel, så eg tror bare d får holda for denne gang..