Jeg kjenner på hele meg at det er den veien det går, men jeg klarer ikke å si ja... samtidig som jeg ikke helt klarer å si nei...
Jeg har en del planer, som jeg ikke helt klarer å gi slipp på... og en innleggelse innebærer jo det... det er vanskelig... veldig vanskelig... Jeg vet jammen ikke hva jeg skal gjøre... det er samtidig vanskelig og ta kontakt selv og be om hjelp... en ting er å ta imot hjelpen som blir tilbudt meg, men det å faktisk oppsøke den er ennå vanskeligere!
kan noen vennligst passe på hjertet mitt en stund... jeg er redd jeg ødelegger det...
(bildet er googlet)
Hei vennen!
ReplyDeleteSåg nettopp den kommentaren du la på "Røde Sko" innlegge mitt før jul. Tok vekk litt navn å slikt fra profilen for ikkje så lenge si. Fant ut at eg hadde lettere for å vær ærli viss ingen visste kem så skreiv d, you know?
Take care, beautiful!
Kjenne eg savne deg å forståelsen din litt for tiå...
ords 4.23 - jeg kan holle hjertet ditt litt og varme det og fylle på litt godt til du er klar for å få det igjen!!
ReplyDeletesavner deg og pratene våres!
Eg syns du e goe.
ReplyDeleteHei,
ReplyDeleteDu vet ikke hvem jeg er, og jeg vet vel strengtatt ikke hvem du er heller, men har vel igrunnen ramlet innpå bloggen din med ujevne mellomrom etter å ha klikket meg litt rundt på andre venners blogger. Ja, uhm. Men det hadde lite med saken å gjøre.
Vet ikke helt hva jeg ville si..Jo, jeg håper at du en dag kommer deg ovenpå. Jeg vet litt om hvordan du har det, selv om det ikke var like drygt for meg, som det er for deg.
takk alle:D
ReplyDelete