Jeg har fått lov å være med noen å male i sommer, en pitteliten "sommerjobb". Jeg får gjøre noe for å hjelpe noen, og det føles bra. Jeg har vært der i dag, og skal igjen i morgen. Jeg kjenner på kroppen at jeg har vært aktiv, at jeg har brukt meg selv. At muskler som vanligvis ikke er så mye i bruk er slitne. Og det føles godt.
Jeg har tenkt på å begynne å jobbe så smått til høsten, men pga min mors nylig oppdagede alvorlige kreftdiagnose har jeg satt det litt på vent, vil ikke starte med noe jeg kanskje må avbryte, det blir for stort nederlag. Men på sikt ser det absolutt ut til å gå rette veien. Jeg VIL tilbake i jobb, ikke missforstå, jeg vil bare være sikker på at jeg gjør det når JEG føler meg klar til det. Ikke fordi alle andre mener det er lurt.
Jeg gleder meg til den dagen jeg kan jobbe fullt og klare meg økonomisk, til den dagen jeg kan gå på kino uten å måtte leve på knekkebrød mange dager etterpå.
Jeg gleder meg til den dagen jeg kan bidra i samfunnet, til den dagen jeg kan bety noe for noen andre. Til den dagen jeg kan føle meg nyttig!
Intill da nyter jeg slike små drypp som nå, at jeg får hjelpe til å male en loftstue som best kan beskrives som "furuhelvete" furu gulv, furu vegger og furu tak. Vakkert? Ikke spesielt, men det blir veldig bra til slutt.
En dag av gangen <3
ReplyDeleteStemmer det Laila:) <3
ReplyDeleteStemmer det Laila:) <3
ReplyDeleteDet er en utrolig god følelse å kunne være "til nytte", deilig å ha noe på programmet, noen som forventer noe av en (så lenge det ikke blir et press).
ReplyDeleteSå trist å høre om moren din som har fått kreftdiagnose :( Må være fryktelig tøft. Gode tanker til deg, tøffe, tapre jente!
Tøft ja. Det er bare forbokstaven. Men vi kommer vel gjennom dette også, på den ene eller andre måten.
ReplyDelete