8måneder

8mnd er gått siden jeg sist bevisst skadet meg selv. På mange måter 8 lange måneder, men på andre måter har det gått sinnsykt fort. Jeg husker ennå jeg kjørte tilbake til psykehuset etter å ha vært i bryllup, med en eneste tanke i hodet. Å få skadet meg så fort som overhodet mulig!

Stoppet på bensinstasjon å kjøpte flere barberblader tilfelle de jeg allerede hadde smuglet inn var funnet. Opp på avdelingen så fort som mulig, ut av kjolen og inn i pysjamasen.. Ut på røykerommet en tur for å få være i fred litt lenger. Nøye gjennomtenkt og planlagt, men samtidig ukontrollerbart. Så var det bare å la det stå til.

Det gikk galt den kvelden, veldig galt. Enormt mange sting, planen min funket og det tok en stund før de kom og utløste alarm på meg. Tok ennå lenger tid før de endelig fant beltesengen.

Det ble en skremmende opplevelse, heldigvis kanskje, for etter det var det liksom nok. Aldri mer har jeg ennå ikke tenkt, men ett år er målet, og det er innen rekkevidde. Jeg har ingen som helst planer om å skade meg igjen, men jeg tør ikke si aldri mer. Det blir for stort nederlag hvis jeg sprekker. Så nå tar vi ett år om gangen først:) Så får vi se om det holder livet ut.


Armer uten sår :D