8måneder

8mnd er gått siden jeg sist bevisst skadet meg selv. På mange måter 8 lange måneder, men på andre måter har det gått sinnsykt fort. Jeg husker ennå jeg kjørte tilbake til psykehuset etter å ha vært i bryllup, med en eneste tanke i hodet. Å få skadet meg så fort som overhodet mulig!

Stoppet på bensinstasjon å kjøpte flere barberblader tilfelle de jeg allerede hadde smuglet inn var funnet. Opp på avdelingen så fort som mulig, ut av kjolen og inn i pysjamasen.. Ut på røykerommet en tur for å få være i fred litt lenger. Nøye gjennomtenkt og planlagt, men samtidig ukontrollerbart. Så var det bare å la det stå til.

Det gikk galt den kvelden, veldig galt. Enormt mange sting, planen min funket og det tok en stund før de kom og utløste alarm på meg. Tok ennå lenger tid før de endelig fant beltesengen.

Det ble en skremmende opplevelse, heldigvis kanskje, for etter det var det liksom nok. Aldri mer har jeg ennå ikke tenkt, men ett år er målet, og det er innen rekkevidde. Jeg har ingen som helst planer om å skade meg igjen, men jeg tør ikke si aldri mer. Det blir for stort nederlag hvis jeg sprekker. Så nå tar vi ett år om gangen først:) Så får vi se om det holder livet ut.


Armer uten sår :D

Er dette livet?

Er det sånn det skal være? Litt sånn trist nesten hele veien. Med små pauser når jeg er sammen med venner. Med skadetrang som kommer og går og selvmordstanker som sniker seg frem når jeg minst venter det?

Tiltakslyst på under null? Det blir lange dager i senga med en film eller en bok, står bare opp for å spise noe innimellom, ett knekkebrød eller 2. Så er det rett tilbake, under dyna.

Er det sånn det skal være? Jeg orker ikke ha det sånn, da er det faktisk bedre å ha det greit på dagen og jævlig på natta, med selvskading og det som følger med.

Hjemme igjen

Jeg er hjemme etter en rimelig heftig uke i Ålesund. Tunge beskjeder, og det å holde seg sterk for de andre tar på, så jeg er rimelig utladet nå. Kjenner at skadetrangen øker på, og selvmordstankene kommer snikende. Men det er bare tanker, tanker er ikke farlige. Jeg er bare så redd jeg ikke skal klare å styre impulsene når de kommer.

Men det går vel godt. Jeg er ikke der at det egentlig er noen reel mulighet. Heldigvis.

I dag har vi hatt forening, veldig koselig med litt sosialt. Og i helgen skal jeg være supersosial. Men det er litt hemmelig ennå. Skal fortelle mer om det senere.

Dagene ellers snegler segavgårdr, hesten er på beite, og det er dermed ikke så mye tid som går i stallen.. Så hvis noen vil finne på noe en dag er det bare å hyle ut, jeg er mega klar.

Kjøretur

Tok med lillesøs på kjøretur i dag;) ålesund er virkelig en vakker by.


Og har kost masse med kattene som skal avlives/omplasseres.

Tøffe tak..

En i min nærmeste familie har fått kreft, med spredning til både ene og andre plassen.. Så jeg hev meg på ett fly for å være sammen med henne.. Hun er ennå på utrednings stadiet, men jeg fant ut at det var viktig og være her, selvom kontakten har vært nærmest ikke eksisterende de siste årene..

Tilfelle dette ikke går veien vi alle ønsker ser jeg at det er mest fornuftig å prøve å få ett forhold igjen. Foreløpig går det bra. Jeg blir ikke så lenge denne gang, men tenker å dra opp igjen senere.

Det er tøffe tak, å få vite at en av dine nærmeste er dødsyk, at det kan gå begge veier. At en kan ende opp uten denne personen. At ingen kan love noe om utfallet. Jeg hater kreft, det er en så sinnsykt skummel sykdom!

Jeg merker at det sliter på meg, men foreløpig holder jeg ut. Biter skadetrang i meg, og kjemper.

Var også hos legen på fredag, diskuterte litt medisiner. Jeg har fått depot sprøyte ganske lenge, men nå er jeg så stabil at jeg mente at jeg kunne få medisinen i tablett form. Jeg var forberedt på å krangle, men legen var overraskende positiv, og jeg gikk derfra med resept på tabletter! Enda ett steg på veien mot friskhet:) seier!

Skriverier

For noen uker siden fikk jeg melding av Eva, som intervjuet meg for dokument innenfra for noen år siden. Om jeg kunne tenke meg å skrive noen ord om hvorfor ting går som de går, om å ikke skade seg, og om å velge livet;) og litt om forskjellige behandlere. Nå ligger det på nett her: http://sor.rvts.no/no/refleksjon/fortellinger/ Blir glad for tilbakemeldinger. Er altså det som heter om å ikke skade seg, om å velge livet og unge med erfaringer fra ulike hjelpere.