Om å være midt i mellom

Akkurat i dag har jeg det greit. Uroen er der, men skadetrangen er ikke så voldsomt, og tankene er ikke så påtrengende. Alikevel ble jeg tilbudt innleggelse når jeg var innom på psykehuset for å få depot sprøyta mi. Det er rart det der, at du kan føle deg ok, men verden rundt ser på uroen, og tenker innleggelse med en gang.

Det er også slitsomt å være midt i mellom. Ikke veldig dårlig, men alikevel ikke helt bra. Når du dukker opp på legevakten, prøver å si noe om at livet ikke er så greit, at de destruktive tankene truer med å bli handlinger. At du er redd kontrollen glipper. Når de er vandt med mye sterke skyts fra deg. "Nå skal jeg ta livet mitt!" "Jeg vil ikke ha noen innleggelse" "Jeg har det fint!" "Jeg trenger ikke hjelp"

Svaret du får er at det sikkert går bra, gå hjem og sov. Så gikk det ikke så bra, og du ender opp med en runde på sykehus, psykehus og DPS. Hadde de hørt hva du sa med en gang hadde man kanskje sluppet sykehus delen iallefall.

Jeg er litt frustrert på helsevesenet og systemet om dagen, siden jeg har fått leilighet i bofellesskap, mister jeg psyk.sykepleieren min, og det er ikke sikkert jeg får ny behandler. Og opplegget her i bofellesskapet er ikke på langt nær godt nok i forhold til det jeg er vandt med å ha.

Her er jeg igjen;)

Over en måned har gått siden sist jeg skrev noe.
Jeg har flyttet inn i Leiligheten min, og derfor ikke hatt nett før i dag. Innflyttingen har ikke gått som jeg hadde håpet. Det har vært tøft, lange dager, mye film og mye destruktivitet. Ett par innleggelser har det blitt, men nå kjennes det ut som det snur. Selvom det har vært tøffe tak, så har jeg 33 dager skadefri i dag! Målet er minst 70. Nesten halvveis.

Ikke at jeg skal sprekke på 70, men jeg må ha ett delmål. ett skritt på veien. Sånn helt for meg selv så anser jeg selvskadingen som ett avsluttet kapittel. Om det går vet jeg ikke, derfor lager jeg meg delmål, antall dager til jeg kan gi meg selv ett klapp på skulderen, og kanskje unne meg noe ekstra. Fredag 21 okt altså.. Første mål! *Wish me luck.

Ellers går livet sin vandte gang, jeg har ikke fått orden på noe tv abbonement, så jeg glor film og henger i stallen, eller hos Lotti som er så snill og åpner leiligheten sin for meg kveld etter kveld.

Hvordan går det med alle dere?? Fortell!