uro

Her sitter jeg, klokka er 06.31 uroen river i meg. Jeg har kjempet, kjempet hardt i hele natt. Vil ikke skade! Vil klare meg uten legevakt bare en natt. høyrefoten tripper, ukontrollert, fortjener ikke "fri"
burde kanskje ha gitt blaffen tidligere i natt, fått det gjort, og kanskje fått sove. Ser ut som at jeg må gå våken nå. For dumt og legge seg nå.

Det er ferie tid. Fastlege har ferie, behandler har sluttet, får kanksje, muligens, mest sannsynlig, men ingen garantier, ny behandler i august/september. Det er lenge til september....
Psykepleier har også ferie, har fått vikar for henne, men det er jo begrenset hvor mye en får sagt til nye personer.

Skikkelig syteinnlegg fra meg i natt. Men sånn er det jo noen ganger.

Ups and downs..

Målet ble nådd, pluss en dag. Sprekken kom. Som forventet.. Prøvde det jeg kunne å utsette, men kontrollen glapp... Hadde håpet det ikke skulle bli ett så stort nederlag, men det ble det jammen.

Sa ja til leiligheten i dag, så nå venter jeg bare på å få skrive under på kontrakten.. Blir spennende å se hvordan det blir i bofellesskapet. Jeg går inn i det med litt blandede følelser.

Ny bolig?

I dag har jeg vært og sett på leilighet. I ett bofelleskap ganske midt i sentrum. Jeg var ganske skeptisk. Har ikke hørt så veldig mye positivt om akkurat dette bofellesskapet, og da spesielt personalet har jeg hørt mye negativt om. Men førsteintrykket er iallefall veldig positivt. Så må jeg bare finne ut om hvem jeg kontakter for å ta imot leiligheten. ;) Hvis noen har vaskemaskin, komfyr, kjøleskap eller oppvaskmaskin som virker men som de vil bli kvitt er det bare og skrike ut!

Og sånn ellers er det 61 dager, eller akkurat 2 måneder siden sist jeg skadet meg! ;D

Stille før stormen?

Det har vært stille her på bloggen i det siste, det pleier ikke være noe godt tegn. Men nå dere, nå går det bra! 54!! dager skadefri i dag;) Det er seier det. 13 dager igjen så er målet nådd!
Har fått tilbud om ny leilighet, fått superpositiv uttalelse av behandler ang sertifikatet, fått søkt om støtte til hestehold hos NAV. Og til og med kanskje fått en mulighet til å jobbe litt! Friske meg er virkelig i siget om dagen. Og slik håper jeg inderlig at det fortsetter!

Sånn er jeg om dagen;) ett eneste stort smil;)

Jeg bruker mye tid i stallen

Prøver og være litt sosial også.. I helgen skal jeg inn til forsand og være skriver. Det blir garantert kjempe morro. Er vel nesten første gang det blir så stort stevne i dette området. 6 internasjonale dommere kommer, så det å forstå hva de sier, og skrive det ned riktig kan vel bli en utfordring. 2 av dem er heldigvis norske:) Helga etter er det klart for tur til Seljord. Har heldigvis ordnet meg reserve sjåfør dersom fylkesmannen ikke har klart og bestemme seg for om jeg skal få ha lappen eller ei. Lillesøs kommer ned og skal være med;)

Det er fantastisk om dagen, skadetrangen melder seg selvsagt innimellom. Siden fredag har jeg snakket med politi, legevakt, og psykepleier på avdelingen, og det er en fantastisk følelse når jeg kan smile og le, og si at alt går fint. Og mene det, og bli trodd på det! OG se at det gleder dem som har betydd så mye for meg! Som jeg har vært utrolig sint på, men som jeg ser har reddet livet mitt gang på gang. Det er virkelig fantastisk.

67 dager er målet, og jeg vil tro at jeg sannsynligvis sprekker en gang etter det. Men det er helt greit. Da begynner vi bare på nytt, med nytt mål. 68 dager. En dag mer hver gang. Så blir det bra til slutt!