Stille før stormen?

Det har vært stille her på bloggen i det siste, det pleier ikke være noe godt tegn. Men nå dere, nå går det bra! 54!! dager skadefri i dag;) Det er seier det. 13 dager igjen så er målet nådd!
Har fått tilbud om ny leilighet, fått superpositiv uttalelse av behandler ang sertifikatet, fått søkt om støtte til hestehold hos NAV. Og til og med kanskje fått en mulighet til å jobbe litt! Friske meg er virkelig i siget om dagen. Og slik håper jeg inderlig at det fortsetter!

Sånn er jeg om dagen;) ett eneste stort smil;)

Jeg bruker mye tid i stallen

Prøver og være litt sosial også.. I helgen skal jeg inn til forsand og være skriver. Det blir garantert kjempe morro. Er vel nesten første gang det blir så stort stevne i dette området. 6 internasjonale dommere kommer, så det å forstå hva de sier, og skrive det ned riktig kan vel bli en utfordring. 2 av dem er heldigvis norske:) Helga etter er det klart for tur til Seljord. Har heldigvis ordnet meg reserve sjåfør dersom fylkesmannen ikke har klart og bestemme seg for om jeg skal få ha lappen eller ei. Lillesøs kommer ned og skal være med;)

Det er fantastisk om dagen, skadetrangen melder seg selvsagt innimellom. Siden fredag har jeg snakket med politi, legevakt, og psykepleier på avdelingen, og det er en fantastisk følelse når jeg kan smile og le, og si at alt går fint. Og mene det, og bli trodd på det! OG se at det gleder dem som har betydd så mye for meg! Som jeg har vært utrolig sint på, men som jeg ser har reddet livet mitt gang på gang. Det er virkelig fantastisk.

67 dager er målet, og jeg vil tro at jeg sannsynligvis sprekker en gang etter det. Men det er helt greit. Da begynner vi bare på nytt, med nytt mål. 68 dager. En dag mer hver gang. Så blir det bra til slutt!