Hvordan har du det?

Jeg har det... bra?
Er det slik det føles, å ha det bra? Er det dette jeg kan forvente? Har jeg for store forventninger?

Om dagen går ting sånn tålig greit, litt skadetrang hele tiden, mye noen dager. Men det er håndterbart... jeg har akkurat nå 42 døgn skadefri. Det har vært en kamp noen dager, men sånn i det store og hele så har det vært lettere enn jeg hadde trodd. Målet er 67 døgn. Både fordi da har jeg vært der jeg gjerne vil kunne gå med bare armer hvis det er fint vær, og fordi at jeg realistisk sett sannsynligvis kommer til og sprekke den dagen, da det er siste time med min behandler. Som nok vil føre til en heftig nedtur.

Var hos behandler i går, og hadde sendt henne link til mitt forrige innlegg før timen. Noe som førte til en fantastisk bra time. Kanskje den mest konstruktive timen vi har hatt. Jeg fikk sagt noe om at jeg ønsket ny behandler. Og vi fikk satt ned noen mål jeg ønsker å ha hvis jeg får ny behandler.

Mål 1: Slutte med selvskading! fordi at det er det som stjeler mest tid og energi, og fordi at det har blitt så mye og så alvorlig at blodsirkulasjonen i armene ikke er like god lenger, lymfedrenasjen i den ene armen har jeg og tatt kverken på. Og fortsetter jeg i samme sporet kan det ende med at jeg må amputere.. Det er jo ikke ønskelig.

Mål 2: fjerne selvmordstanker og suicidforsøk. Tankene fordi det stjeler mye energi, tanker i seg selv er ikke farlig. Det er når impulskontrollen glipper det blir fare på ferde.

Så får vi ta alt det andre etterhvert. Begge disse tingene er jo bare symptomer på noe annet. Noe som ligger dypere, men jeg er redd for å dykke ned i det, uten å ha disse symptomene under kontroll. Konsekvensene blir så store da.
Jeg er spendt på hva fremtiden bringer, spendt på om de som bestemmer mener at jeg fyller kriteriene for ny behandler. Spendt på om kjemien isåfall stemmer, og spendt på hvordan det friske livet blir!