ville bare dø litt
slutte å leve litt
være alene litt
få fred
komme meg bort
langt bort fra livet
smerten
sterk og vond
sorgen
overveldene
innestengte skrik
bortgjemt fortvilese
naken gråt
avviser alle
hørte mine egne såre hulk
hørte noen rope mamma
hold meg
elsk meg - jeg vil jo egentlig ikke dø...
Her e eg igjen.... Nederlaget e så stort, samtidig som lettelsen e enorm.... D kan isje beskrivas! Men d e heilt J**lig... d finns faktisk isje någe finare ord tror eg....
Åh, vennen min... Sko ønska der va någe eg konne jørr for deg:(
ReplyDeletedumt at d oppleves som et nederlag når d e så vanskelig å styra.
ReplyDelete"My love is
ReplyDeletejust waiting
to turn your tears into roses!"
takk
ReplyDeleteSe det - du klarte brasene denne gangen og :) Stolt av deg!
ReplyDeleteSå fint dikt..
ReplyDeleteTakk for kommentar, det er helt greit at du linker meg :) Kjempehyggelig å bli kjent med "nye" lesere :)
takk for d liljen:D diktet e isje mitt, så d e litt skummelt å legga d ud, eg fekk d tilsendt av ein av di frivillige på kirkens sos.... men du vett jo aldri, kan jo ver hu der sæther damå som har skreve d:p
ReplyDeleteHahha, JA!! Hørte du ble oppringt?! Hadde jo en liten episode der for en stund siden jeg og. Skrev om det på bloggen også, tror du kan finne det under "dikt"
ReplyDeletestemme d:D fekk link fra lise, så eg har lest om din episode:p syge syge ting...
ReplyDelete