Hold ut... Bare smil

jeg smiler jeg, smilet når kanskje ikke øynene, men for ett utrent øye, så smiler jeg iallefall.

Livet går ikke på skinner om dagen, men jeg skal, JEG SKAL holde ut. Bare til søndag. Bare 89 timer igjen. til jeg kan slappe av, la alt fare. La det gå som det vil. 89 timer. Det kan gå. Men for now så smiler jeg.

Helgen skal tilbringes på stord. Sydvesten. Jeg skal ri kl 8 lørdags morgen... ufint... Tenkte at jeg gledet meg til å se alle finalene på søndag, men så viser det seg at jeg må ri finale selv også.... Skummelt men gøy. Så er det bare noen timer hjem, før jeg kan la det destruktive vinne...

Smil, bare smil.

skjer'a?

Hva skjer med verden? Eller, hva skjer hos meg.. Ting er kjipt... rett og slett skikkelig kjipt..
Det finnes mange måter å selvskade på. Jeg har pleid å skade meg fysisk for det meste, men akkurat nå driver jeg med mer psykisk selvskading... Det er ett sant helvete... sorry folks, finnes ikke noe finere ord på det.

Mindre synlig, men ikke mindre vondt.

Takk for meg.