Sist innlegg var i november i fjor. Formen min har vært opp og ned siden det, jeg hadde en innleggelse rundt jul, og en i januar. I januar fikk jeg besøk fra nasjonalt medisinsk museum, de intervjuet meg og tok bilder av leiligheten, og det er nå en del av en utstilling på teknisk museum som skal henge til neste år. Stikk innom hvis du er i hovedstaden da:) ellers var våren ganske rutinepreget. Nytt av året var at de omstrukturerte i bofellesskapet, og slo sammen to personalgrupper fra to bofellesskap, og dermed har bemanningen her blitt mindre. Kan si mye om det, men det får bli en annen gang. Jeg har hele året hatt hjemmebesøk eller vært oppe til samtale på akutt ambulant team en gang i uka, det har vært utrolig bra. Jeg hadde ett par innleggelser i sommer. En med gode opplevelser og god hjelp, og en som jeg ikke var så veldig fornøyd med. Når flere i personalet sier at de er enig med mine synspunkter men ikke våger å si i mot ledelsen av frykt for dårlig attest hvis de skal slutte, ja da har avdelingen ett ledelsesproblem spør du meg. Men det er mange flinke folk, og jeg blir stortsett møtt på en veldig fin måte:) og jeg er evig takknemlig for at de kommer uke etter uke til meg!
Vi var selvsagt i seljord i pinsen. Det er alltid gøy, selv om det koster mye for meg å være sosial en hel langhelg.. fullstendig kollaps når jeg kommer hjem.
I juni var jeg en tur i krsand for ett intervju i forbindelse med kirkens sos agder sitt 40års jubileum.
Og i august reiste vi til biri for å være med å arrangere nordisk mesterskap for islandshest. Min gjeng hadde ansvar for campingen. Det ble hakket travlere enn vi forutså, med en del regn og strømbrudd pga våte ledninger rundt omkring flere netter og dager. Folk er idioter ble konlusjonen;)
Det ble en kræsjlanding da jeg kom hjem, og jeg føler vel kanskje jeg har padlet i vannskorpa hele dette året egentlig. Oktober begynte med klubbmesterskap i isafold, jeg var stevneleder, veldig gøy, ganske travelt men himla fint å kjenne på at hele klubben dro lasset sammen! Så får det være at det ble en uke med sofatjeneste etterpå. I midten av okt var jeg en dagstur til oslo for å være med på åpningen av hjemme hos utstillingen på teknisk museum. Og uka etter ett par dager i krsand for å si noen ord på en av kirkens sos sine 2 jubileumskonferanser. Det var veldig hyggelig, og fint å få mange tilbakemeldinger på at det jeg delte og sa noe om ble godt motatt:)
Nov begynte med en helg på gardemoen i lokallagsmøte i norsk islandshestforening. Da jeg landet hjemme fikk jeg telefon om kolikksyk hest, det ble ett heftig døgn og Salka fikk til slutt vandre over regnbuebroen. Veldig veldig trist. Men en riktig avgjørelse når ting ble som de ble.
Dermed er jeg inne i en hesteløs tilværelse som jeg ikke har planer om å endre på. Det blir rart og merkelig, og jeg må gjøre noen grep så jeg ikke blir sittende for mye hjemme alene. Heldigvis har jeg i ett år nå fått være med som assistent på valpekurs og lydighetskurs, så ca hver torsdag er det på programmet, det er ordentlig morro og jeg er supertakknemlig for at jeg får være med:) noen ganger kan jeg bidra, og noen ganger er jeg fysisk tilstede, jeg klarer jo oftest ikke holde kjeft da.. utrolig kjekt iallefall;)
Nå er det snart to uker siden vi tok salka, og formen er ikke akkurat på topp. Vi jobbet med henne i ett døgn, og da jeg la meg hadde jeg vært våken i noen og førti timer, det tåler jeg ganske dårlig, og i tillegg til sorgen over å ha mistet frøkna fører hele greia til at den minste dråpe får begeret til å flyte over, jeg har sikkert grått mer de siste tre dagene enn jeg har gjort i hele mitt voksne liv..
Jeg er veldig veldig glad for den kirkens sos greia jeg var med på, for det førte til at lillesøs og jeg hadde fotoshoot og da noen bilder med salka! Tenk det! Fryktelig glad for det!
Se det fine:)
Her er fra siste dagen.. slitne begge to❤️❤️
Det var en kjapp oppdatering, kanskje går det ikke ett år til neste innlegg, hvem vet..
Tusen takk for at jeg fikk stifte bekjentskap med deg. Alltid en positiv følelse å se deg.
ReplyDelete