Når nettene blir lange, og vonde

Høsten er kommet, og med det også de tøffe nettene, jeg hadde en periode tidligere som egentlig var ganske velfungerende, jeg føler sjeldent at jeg har det bra, det er liksom grader av dårlig, kanskje opp mot greit nok..

Nå er det litt sånn opp og ned, egentlig ganske fine dager, der jeg klarer å skyve mye av det vonde unna, men så er nettene innihampen tøffe, men jeg prøver å samle på det gode.

Jeg har vært ganske aktiv til meg å være i det siste, hesten blir trent ca 6 dager i uka.. Ikke alltid jeg som rir, men somoftest er jeg oppå en liten tur selv om det er lillesøs som står for treningen den dagen:) det er bra. Jeg merker bare hvor godt jeg har av hesten, både for psyken, men og den fysiske formen.

Men så var det disse nettene da, det har blitt mange lange timer ute langs fjorden, trangen til å skade seg, gjøre slutt på alt, river og sliter i meg.. Heldigvis vinner den ikke, så langt.

Jeg er 580 dager skadefri i dag.. Og det må jeg vel være stolt over, selv om jeg har noen andre utfordringer, som vel egentlig og er selvskading, bare ikke så synlig.. Men, uten sting iallefall.

Jeg var på en kjempefin konsert her om dagen, på allehelgensdag





Se så fint der var, den var litt inne i kirka, og litt ute på kirkegården. Spare på det fine..

Ellers delte jeg litt av min historie med menigheten på en gudstjeneste i oktober, det var fint, og jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger etterpå.

I kveld er det tøft, heldigvis er det gode folk på jobb, både i nattpatruljen og på telefonen til akutt ambulant team. Så foreløpig sitter jeg hjemme, håper jeg skal slippe en runde ved fjorden i natt..






Når man klarer å ta på denne maska, da er jeg fornøyd, ikke alltid det er sånn.. Men ganske ofte i det siste, egentlig.