For noen er desember preget av forventning og glede, gjerne iblandet litt stress, og kaos. For meg er desember ofte preget av stress og indre uro, og en evig kamp om å komme til hektene igjen før jul.
Oktober og November har nemlig ofte vært preget av destruktivitet og depresjon. I år var intet unntak. I oktober var jeg jo innlagt, november har vært brukt til å klamre seg fast, beholde kontrollen. Ikke handle på impulsene. Dra seg opp av hengemyra, alt går saktere, og det eneste jeg har lyst til er å sove. Men jeg har klart å ikke bosette meg i senga, har prøvd så godt jeg kan å oppretholde de daglige aktivitetene. Og har stort sett klart det. Det er første gang på fryktelig mange år at jeg har kommet meg gjennom november uten å ha tilbragt en eneste hel dag i senga.
Jeg håper jeg kan klare å kjenne litt på adventsgleden i desember. Men har ikke alt for store forhåpninger. Jeg er ikke så glad i jul nemlig, så det er ikke akkurat noe å glede seg til. I år skal julen feires i Ålesund. Hos min mor, og det er litt blandede følelser involvert for å si det sånn.
På skadefronten går det fortsatt bra, selv om det ikke akkurat er lekende lett, så er det 13 mnd skadefri i dag. Godt fornøyd med det:)
Veldig bra at det har gått bedre i spesielt november i år. Hjelper på å aktivisere seg. Håper du klarer å nyte førjulstiden da hvertfall, sånn at du får noe glede ut av det, selv om kanskje ikke selve julen blir en høydare.
ReplyDeleteGrattis med 13 måneder!!!
<3