Uroen er altoppslukende, jeg rydder litt, vasker litt, legger meg, står opp igjen, prøver å se på TV, lese, skrive.. Men den helsikes høyrefoten vil ikke slutte å dirre...
Medisinerer, selvmedisinerer... Ingenting virker. Finner fram barberblader, vet at det bare hjelper i ett sekund, pakker det bort igjen. Leter etter mer piller, regner, kalkulerer. Pakker det bort igjen, orker ikke sykehus og stress.
Ringer febrilsk til legevakt, ukjent person på jobb, orker ikke snakke med dem. Ringer beredskapen, evneveik person på jobb, uaktuelt.
Bare litt blod gjør vel ikke noe? Vet at det er en kamp jeg ikke kommer til å vinne hvis jeg slipper demonene løs, klarer ikke slutte med litt..
Må vinne! Snart ett år.. Hold ut! Pust! Tell minutter!
Stå på videre! Blir veldig stolt av å lese at du har klart det så lenge, et år e rett rundt svingen! Eg har troå på deg!
ReplyDeleteEg prøve!! Tro du meg!!
ReplyDeleteHold ut, hold ut. Pust og pes alt du orker.
ReplyDelete<3
Du klarer dette du har mangen som tror på deg og vi vet at du kan klare dette. Klem fra ei du har jobba med som heier på deg og ønsker deg aldt godt.
ReplyDeleteTok mot til meg og ringte legevakt igjen, og denne gang var det frk fsntastisk sykepleier som tok telefonen, og dermed var natten reddet!
ReplyDeleteJeg våget meg endelig inn her igjen, og hvilken glede det var å lese at du snart har et helt år skadefri! For en kamp du kjemper, og for et mot du har!!
ReplyDeleteDu er en stor inspirasjon, skal du vite, jeg tenker på deg i mange situasjoner i hverdagen, og jeg tenker at "klarer Cathrin seks måneder, åtte måneder, ti måneder skadefri, så klarer jeg dette".
Håper du snart kommer deg inn i et nattesovemønster, for nattens mulm og mørke er noe herk!
Varme hilsener fra "Medmenneske"
Så koselig å "se" deg igjen! Ja klarer jeg dette, så klarer søren meg alle andre alt:) det føles iallefall som verdens tøffeste kamp når jeg står midt oppi! Heia oss!
ReplyDelete