Oppgitt

Ja, det går mye bedre med meg om dagen, jeg håper på å komme i jobb igjen til høsten, jeg satser på at jeg har hatt min siste innleggelse og jeg ser framover med optimisme. Men jeg er fortsatt syk, jeg kjemper mot skadetrang, selv om kampen ikke er utmattende og slitsom så kommer tankene om å skade seg titt og ofte. Tankene om å ta livet av seg er også innom, selv om jeg stort sett kan feie det bort på en to tre.. Så hender det at jeg virkelig må kjempe med meg selv for ikke å handle på impulsene.

Jeg går fortsatt på en rimelig heftig dose medisiner, og om jeg hadde sluttet på dem er det langt fra sikkert at livet er like rosenrødt som det er akkurat nå. Ja, jeg har det bra nå, men på en skala fra en til ti er jeg ikke på mer enn 3.. Det er mulig å ha det mye bedre tror jeg. Tiltakslysten er totalt fraværende og dagene blir stortsett brukt på sofaen når jeg ikke har noe spesielt planlagt..

Men det går mye bedre altså, og det er jeg fryktelig glad for!