Wednesday, May 16, 2012
En forbanna kamp!
Jeg er så frustrert! Ikke i form, skadetrang fra helvete, og livslyst på null. Har krøpet i seng på gjesterommet til en venninne. Min reddende engel. Som åpner leiligheten for meg når det trengs. Så her ligger jeg, sloss med meg selv for å ikke kjøre hjem og gjøre noe jeg vet jeg kommer til å angre på.
Er noen dager på overtid i forhold til medisinering, er nok det som er hovedgrunnen til at det går rævva akkurat nå.jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg har så utrolig fine folk i livet mitt. Setter utrolig stor pris på alle dere! Dere gjør livet verd å leve! Takk!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Jeg er veldig imponert over hvordan du kjemper, men det er virkelig ikke lett! Husk at alle "små" seire er store steg på veien. Var godt for meg at du oppdaterte litt selv om du har det tøft, har lurt på hvordan det går med deg. Tenker på deg!
ReplyDeleteStå på Cathrin!
ReplyDelete<3
Takk:) jeg har valgt å stå i det, og gir meg heldigvis ikke så lett:)
ReplyDeleteJeg har vært der du er. Jeg vet hvor tungt det er å stå i det når det stormer som verst. Hvor uendelig vanskelig det er å IKKE gjøre det. Du er tøff som kjemper, og du må fortsette med det. Jeg har stått gjennom tøffe kamper, og er nå på vei til å få tilbake livet mitt (før eide selvskadingen det), og det er så utrolig verdt det! Jeg vet det er tøft, men for hver dag du står gjennom en hard kamp, så blir det lettere. Du VIL greie å få kontroll, og det er en fantastisk følelse, som jeg virkelig unner deg.
ReplyDeleteSkriver her som anonym siden jeg ikke har stått fram med dette på min blogg, og du kjenner meg heller ikke.
Lykke til. Bare hold ut, så vil du greie det! Jeg er et levende bevis på det :)