Jeg er da en jente på snart 24 år... Som heter Cathrin. Jeg ble født en iskald januarnatt i kongsberg. Her bodde vi i ei hytte langt oppi skogen i ca 6 mnd, før far var ferdig på skolen, og vi flyttet til ålesund.
hytta i kongsberg... nr 8... der bodde jeg.Så flytta vi til ålesund, har ikke bilder av første stedet, men her er huset jeg er oppvokst i.
I ålesund bodde vi frem til jeg var ca 9 år. Da flytta vi til Orstad i Klepp. Her ble hesteinteressen for alvor tent.. Bestevenninna mi hadde nemlig hest, og ikke nok med det, besteforeldrene hennes hadde gård, og leide ut til ca 30 hester. Jeg var i himmelen, i stallen iallefall. Her eskalerte mobbingen, jeg var nemlig som sagt fra ålesund, og på orsdag bør du minst være født der, eller iallefall ha familie som bor der, ellers er du jo innflytter... Og innflytterne er fritt vilt.. Men jeg har utrolig mange gode minner alikevel, jeg var stortsett i stallen hele dagene, og det var virkelig morro:D
Etter ett år måtte vi finne nytt sted å bo, vi skulle jo egentlig bare bo i rogaland 1 år pga fars jobb, men vi ble værende. Så da flyttet vi til Hana. Her brukte jeg også fryktelig lang tid på å komme inn i noe miljø, men jeg valgte å fortsette i korps. Så noen venner fikk jeg da. Selv om jeg kanskje ikke hadde så utrolig mange venner i klassen, så klarte jeg meg da.
I slutten av barneskolen fikk jeg hest på helfor, og da var det kanskje ikke så viktig med andre venner tenkte jeg. Men det var kanskje det. Det var nemlig nå alt det vanskelige begynte, jeg planla for første gang å ta livet av meg, i en alder av 12 år.. Det ble faktisk fanget opp av diverse lærere at jeg ikke hadde det så bra, og jeg ble tilogmed innkalt til sosiallærer, men de tenkte vel at det var en fase... Vel in your face, det var en lang fase.. 12 år...
Ungdomsskolen vil jeg egentlig ikke snakke så mye om, jeg trakk meg inn i meg selv en del første året. fikk noen venner som var ett par år eldre, men tilbragte mesteparten av tiden på diverse fritidsaktiviteter.. riding to dager i uken og annenhver helg, fotball, korps og ungdomsklubb. Så var jeg liksom ikke så avhengig av nære venner. Noen ble der jo, og jeg har forsåvidt mange gode minner fra "ikke sove hele natten prosjekt" og rideturer både langt og lenger enn langt.
på videregående flyttet vi igjen, noen hadde innsett at vi ikke kom til å flytte tilbake, så vi kjøpte hus, ikke så langt fra der vi leide. Og jeg vil vel si at nå begynte livet for alvor. Jeg valgte å begynne på musikk linjen, og det angrer jeg ikke på, jeg tror det var lurt. Vi hadde utrolig mye morro, selv om karakterpresset var hardt. Jeg og Marit fant tonen, og bosatte oss på en benk.
Her er vi på benken:p
Her ble jeg også kjent med en gjeng til, på Elim, og vi har holdt sammen siden. Fantastisk.
Siste året på lundehaugen ble ting nokså tøft, så jeg valgte å dele året i 2, men når jeg begynte på siste halvdel av de 2 årene, ble det hele helt galt.. Så jeg har ikke fullført, men det hender da at jeg blåser litt på alfred alikevel.
Våren 2007 begynte jeg i mine to jobber. Altså som assisten på SFO og klubbarbeider på fritidsklubb. Begge er virkelig kjekke jobber, og første året var det helt fantastisk. Fra desember 2007, har livet mitt stortsett dreid seg om innlagt eller hjemme. Og selvfølgelig endel hest innimellom. Jeg har også i perioder vært rimelig aktiv i KRFU. Men siden januar 2009 er det Salka som har hatt hovedfokus, ved siden av psyken da..
Siden ca okt 2008 har jeg vært mer eller mindre sykemeldt, og nå har jeg sagt opp jobbene. Siden retten til permisjon gikk ut.
Kanskje dere ble litt klokere på hvem jeg er? Hvis ikke, spør gjerne.
