Jeg ble ikke bedre etter sist innlegg, og den 22 desember ble jeg innlagt. Og her har jeg vært siden. Men for første gang på alle mine år i psykiatrien, har jeg virkelig følt at jeg har blitt sett og hørt og virkelig har fått hjelp. Og ikke bare av noen få, men hele avdelingen har vært helt fantastiske.
Jeg fikk en behandler som virkelig så meg, og hva jeg trengte, som har tatt meg på alvor hele veien, og som har tatt initiativ til at jeg skal utredes på nytt, for hun mener at den diagnosen jeg har ikke stemmer.. Jeg begynte med Ect behandling i februar, og har 2 behandlinger igjen før jeg er ferdig, da har jeg hatt en serie på 12 behandlinger. Det har virkelig funket, og jeg har det bedre enn på lenge. Det er ikke dermed sagt at alt er tipp topp, men Jeg tenker ikke at jeg har lyst å dø hver dag lenger. Skadetrangen sitter i, men stort sett er den håndterbar.
Vi har planlagt utskrivelse innen den 22.mars. Og jeg tror at det er første gang at jeg føler at det er helt greit. Jeg gleder meg til å komme hjem. Men jeg gleder meg ennå mer til å få lov å kjøre bil igjen. Siden jeg får ect 2-3 ganger i uka nå, så får jeg ikke lov å kjøre, siden det kan påvirke konsentrasjon og hukommelse. veldig lurt, for det er stadig episoder jeg ikke husker. Men jeg håper det kommer seg ganske kjapt.
Ellers så har jeg blitt 30 år siden sist.. Og det føles faktisk helt greit, hvem skulle trodd at jeg synes det, som hadde en liten krise da jeg bikket 26... Og på bursdagen min kom en venninne innom med det som må være den fineste gaven jeg noensinne har fått...
Ett maleri av meg og salka fra stallgjengen siden hun måtte tas i november.
Utrolig glad for det.
Så er jeg spent på om jeg klarer å fylle dagene akkurat passelig når jeg kommer hjem. Jeg må prøve å ikke bli sittende for mye alene hjemme, men samtidig må jeg ikke fylle dagene sprengfulle med program, da går jeg fort i kjelleren igjen.
Forrige uke tok jeg forresten en tattovering:) kjempe fornøyd! Hvis du ser godt etter ser du at det er ett semikolon i kroppen til sommerfuglen:) mer om semikolonproject kan du lese her.
