Når nettene blir lange, og vonde

Høsten er kommet, og med det også de tøffe nettene, jeg hadde en periode tidligere som egentlig var ganske velfungerende, jeg føler sjeldent at jeg har det bra, det er liksom grader av dårlig, kanskje opp mot greit nok..

Nå er det litt sånn opp og ned, egentlig ganske fine dager, der jeg klarer å skyve mye av det vonde unna, men så er nettene innihampen tøffe, men jeg prøver å samle på det gode.

Jeg har vært ganske aktiv til meg å være i det siste, hesten blir trent ca 6 dager i uka.. Ikke alltid jeg som rir, men somoftest er jeg oppå en liten tur selv om det er lillesøs som står for treningen den dagen:) det er bra. Jeg merker bare hvor godt jeg har av hesten, både for psyken, men og den fysiske formen.

Men så var det disse nettene da, det har blitt mange lange timer ute langs fjorden, trangen til å skade seg, gjøre slutt på alt, river og sliter i meg.. Heldigvis vinner den ikke, så langt.

Jeg er 580 dager skadefri i dag.. Og det må jeg vel være stolt over, selv om jeg har noen andre utfordringer, som vel egentlig og er selvskading, bare ikke så synlig.. Men, uten sting iallefall.

Jeg var på en kjempefin konsert her om dagen, på allehelgensdag





Se så fint der var, den var litt inne i kirka, og litt ute på kirkegården. Spare på det fine..

Ellers delte jeg litt av min historie med menigheten på en gudstjeneste i oktober, det var fint, og jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger etterpå.

I kveld er det tøft, heldigvis er det gode folk på jobb, både i nattpatruljen og på telefonen til akutt ambulant team. Så foreløpig sitter jeg hjemme, håper jeg skal slippe en runde ved fjorden i natt..






Når man klarer å ta på denne maska, da er jeg fornøyd, ikke alltid det er sånn.. Men ganske ofte i det siste, egentlig.

Du skal ikkje sova bort sumarnatta..

Og det kan jeg vel ikke si jeg har gjort. Sommeren har gått med til mye destruktivitet, til og med pittelitt selvskading, men bare småtterier, så jeg er egentlig fristet til å skrive det på tabbekvoten, og telle videre. Gjør jeg det, så er jeg 507 dager skadefri nå.. Hvis ikke så kom jeg til ca 470.. Foreløpig har jeg ikke nullstilt bigday telleren min.

Jeg har hatt tre korte innleggelser siden slutten av juni, nå er det litt over en uke siden jeg kom hjem.. Jeg sover greit når jeg er innlagt, eller sammen med noen, men med en gang jeg er hjemme sklir alt ut.. Klokka blir fort både fem og seks før jeg kommer meg hjem og i seng, fordi jeg oppsøker alle mulige dårlige steder.. Og da blir klokka ofte både 6 og 7 før jeg får sove... Så sover jeg sånn en time i slengen før jeg våkner og får ikke sove mer enn 4-5 timer til sammen, sånt er oppskriften på dårlig form..

Alikevel har jeg fått til noen få ting i sommer, jeg var på hyttetur med gode venner i juli, og en tur på vm for islandshest i august, og nå i helga var jeg på hyttetur igjen med en venninne og barna hennes.

Det er godt å gjøre litt sånne ting som er helt vanlig for alle friske å gjøre, å kjenne på litt "friskhet" selv om vm turen var omkranset av innleggelser, ble utskrevet dagen før vi dro og ble innlagt igjen bare ett par dager etterpå. Så er jeg liksom ganske frisk innimellom, selv om jeg må porsjonere ut friskheten, og hvile en del mer enn de jeg reiser med..

Nok om det, denne uka plukker jeg inn feitedoris fra beitet, og gleder meg til å komme i gang med rutinene igjen. Nå skal det slankes og trenes.. Det blir meget bra, både for meg og henne:)

Får dele ett bilde av oss da:) vi var med på treningsstevne i vår, feite og utrente begge to, men gøy var det:)

Bak skyene var himlen jammen blå.

Etter at jeg mistet mamma for 1,5 år siden, trodde jeg at jeg aldri skulle klare å reise meg igjen! Jeg falt og falt, og prøvde ganske intenst å gjøre ende på alt det der som de kallte livet! Jeg var innlagt, i ukesvis, på tvang uten utgang. Så ble det litt lettere, og jeg ble overført til dps, fortsatt med utgang med følge.. Hele 2014 gikk med til innleggelser ofte flere hver mnd.

Så ble det 2015, og jeg begynte det nye året med flere nye runder med dps.. Men nå er det faktisk flere måneder siden sist..

Og til tross for ett turbulent år, er jeg faktisk over ett år skadefri nå.. Uten ett eneste kutt! Jeg har vært lenge skadefri før, jeg sa vel at jeg var 710 dager før jeg sprakk i 2013, men da hadde jeg ett par mini setbacks underveis! Nå er jeg faktisk over ett år skadefri, det har ikke skjedd siden jeg begynte å skade meg i 99! Det er med andre ord stort! Tenkte bare jeg ville dele det med de eventuelle leserne som måtte være igjen der ute i bloggosfæren:)

Fram og tilbake er like langt..

Siden sist har det vel bare gått en vei.. Jeg var en uke hos farmor på sunnmøre i slutten av nov, det var fint, men markerer også starten på utforbakken... For ca når jeg kom hjem begynte ting å gå downhill... Og i midten av desember tok jeg imot min første innleggelse denne runden.

Var inne bare noen dager, før jeg ble utskrevet, jeg var veldig positiv, og tenkte det skulle gå fint, men det gikk bare i nesten en uke før jeg ble innlagt 22.des.. Jeg fikk heldigvis ro til å være over de værste helligdagene.. Julaften ble feiret hos en god venninne og familien:) vi var 12 til bords, veldig koselig!

Så ble jeg utskrevet dagen før nyttår. Feiret nyttår med gode venner i min fars hus:) veldig greit å kunne låne når han var på jobb og fruen i thailand. Denne gang var jeg hjemme i 4 dager før det ble en ny innleggelse natt til 4 januar ble utskrevet igjen 6 januar, og innlagt igjen natt til 9.. Og her er jeg fortsatt..

Så får vi se hvor lenge det blir.

Jeg orker ca ingenting, dvs jeg går i stallen, men lite utenom.