En forbanna kamp!

Jeg er så frustrert! Ikke i form, skadetrang fra helvete, og livslyst på null. Har krøpet i seng på gjesterommet til en venninne. Min reddende engel. Som åpner leiligheten for meg når det trengs. Så her ligger jeg, sloss med meg selv for å ikke kjøre hjem og gjøre noe jeg vet jeg kommer til å angre på. Er noen dager på overtid i forhold til medisinering, er nok det som er hovedgrunnen til at det går rævva akkurat nå.jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg har så utrolig fine folk i livet mitt. Setter utrolig stor pris på alle dere! Dere gjør livet verd å leve! Takk!

Månedene går

Nå er jeg over 6mnd skadefri 200 dager på onsdag:) veldig fornøyd med det. Det har ikke gått så bra i det siste, har hatt en skikkelig nedtur, og ikke orket stort mer enn å ligge på sofaen. Alikevel har jeg holdt meg skadefri, jeg har stått i det vonde. Jeg har kjempet med nebb og klør, og jeg har vunnet, for denne gang iallefall. Jeg har ikke vært flink til å holde kontakten med helsevesenet, har tenkt at jeg skal ordne dette selv. Vet ikke hvor lurt det har vært, men det har da gått greit. Er litt flinkere til å møte opp nå, og det er de så fornøyde med at:) Siden sist har jeg spillt i 4 konf. Gudstjenester. Og ellers vært i stallen og med venner. Ikke så mye spennende som skjer. Heldigvis kan man gjerne si. Jeg har fått ett lite skriveoppdrag, skal orientere dere når det blir lagt på nett. Veldig kjekt å bli spurt om sånne ting:)