Min surrete stressa verden

Jeg kjenner på litt rare følelser om dagen. Jeg kjenner at "friske" Cathrin er tilstede oftere og oftere. Og det skremmer meg. Det er selvfølgelig veldig kjekt med litt overskudd og humør, men samtidig er det skummelt. Jeg vet at jeg må begrense meg selv, jeg vet at jeg ikke må gjøre alle de tingene jeg så gjerne skulle gjort, for da smeller det. Igjen.

Det skjer mange spennende ting om dagen, jeg lover å fortelle mer når alt er avklart.

Samtidig fikk jeg journalutskrift i uka, det var ikke mye morsom lesning. Mange skriver som om de tror at jeg skader meg, og blir innlagt og går i behandling bare for gøy. Hvis jeg kunne velge ville jeg valgt det friske livet tusen ganger. Jeg ønsker å være i jobb, jeg ønsker å ha penger nok til å gjøre ting jeg har lyst til, å slippe å snu på hver krone.
Jeg ser samtidig antydning til det friske livet. Det er ikke så fjernt for meg nå som det var for ett år siden. Jeg har tro på at jeg kommer dit igjen engang. Jeg må bare skynde meg langsomt. Det er der utfordringen ligger, å ta den tiden man faktisk trenger. Ta på seg skylappene og overse resten av verden, ta ting i eget tempo. Jeg har alltid vært dårlig på det. Men jeg tror nok det går, denne gang. Om en stund