Små steg mot mål?

I dag er det torsdag, det betyr at det er tre uker siden jeg sjekket ut av dps for denne gang. Ukene hjemme har gått fort og seint på en gang. Jeg har hatt ganske mye program, det er en del som skal tas opp igjen etter å ha vært i dvale i lang tid. Jeg hadde første samtale med behandleren min siden i vår. Planen er å gå rimelig fast til ham en stund nå. Det har jeg ikke gjort siden høsten 2016. Siden jeg har vært mye innlagt, 9 av 12 mnd i fjor og 4 mnd til nå i år. pluss at jeg ville avslutte all behandling i vår siden jeg ikke så poenget med noen ting.
Jeg var med en tur til danmark for å hente en søt sjarmør :)

Så har det vært noen kursdager og litt sånn.. Har også gjort litt hjemme med veldig god hjelp;) Så nå er det iallefall stortsett godt å være hjemme i egen leilighet. 

Jeg har kommet inn i en ganske god døgnrytme til meg og være, kontaktene mine i psykisk helseteam i kommunen har vært veldig på ballen etter at jeg kom hjem, så jeg får nesten alle timene jeg skal ha. 

De har også ordnet så nattevaktene kommer innom hver kveld for å bidra til at jeg skal klare å få tatt pillene mine. 

Jeg er litt over 4 uker skadefri. og det er fint;) Jeg har ikke satt meg noen hårete mål, for da blir nederlaget hvis jeg ryker så stort. Men akkurat nå er jeg altså skadefri og det er fint. 

De siste dagene har det vært ganske tungt igjen. Jeg velger å tro det er dårlige dager, og ikke starten på en dårlig periode...