Hei!
I kveld har det vært tøffe tak, jeg er straks ferdig med en serie ect behandlinger. Har to igjen, og dermed nærmer det seg utskrivelse. Jeg har vært innlagt i 4 mnd nesten. Og er dermed drittlei, og rimelig klar for å komme hjem, trodde jeg. Eller, jeg er det altså, jeg bare trodde det skulle bli litt lettere enn det har vært til nå. Jeg er nemlig hjemme på perm i helga. Og i dag har egentlig vært en fin dag, jeg hadde besøk av en venninne, og vi gikk til bøndenes innkjøpslag fordi jeg skulle se om de hadde regntøy til meg, de hadde bare neongult, det var ikke så aktuelt. Etterpå ruslet vi rundt i sentrum, og fikk til og med tid til en liten kaffikopp (og en belgisk vaffel med is) ikke si det til noen;) før vi endte opp hjemme hos meg:) det var egentlig litt koselig å rusle rundt i sentrum. Veldig sjelden jeg gjør det. Hun var på besøk i noen timer før hun syklet hjem.
Så begynte helvete, jeg ble urolig og følte jeg kavet rundt i ett gjørmehull som jeg ikke kom utav. Så jeg tenkte jeg kunne ringe noen bare for å slå av en prat. Så begynte scrollingen, først hele telefonlista. Ikke ett menneske jeg følte jeg kunne ringe bare for å si hei. Så tok jeg for meg vennelista på facebook, nevnte jeg at på den er det vel over 1000 navn. Fortsatt ikke napp.. og vipps der raste verdenen min ennå litt mer, kjenner jeg så mye folk som jeg ikke kan ringe til når verden raser i hodet på meg? Snakk om å omtrent drukne i negative tanker da. Å føle seg ensom i flokken har sjelden vært mer beskrivende iallefall. Nå gruer jeg meg til morgendagen, for den blir mest sannsynlig akkurat lik, jeg skal ut å kjøpe vg, siden jeg er med i en sak i vg helg. Men ellers skal jeg ingenting. Orker nok ingenting heller.
Så da har jeg all tid i hele verden til å plukke meg selv i fillebiter, jeg er med som assistent på noen hundekurs, og fornuften i meg sier at jeg gjør en helt ok jobb, ellers hadde jeg ikke fått være med. Men den lille djevelen som sitter på skulderen min forteller meg at jeg er fullstendig ubrukelig. Og siden jeg i dag ikke klarte å finne en venn å ringe til, må jeg jo nødvendigvis være tidenes dårligste venn også,,. heldigvis har jeg en fornuftig heiagjeng på sms, så vi fikk snudd, iallefall såpass at jeg nå ligger i egen seng og venter på søvnen. Så, planen framover er behandling mandag og onsdag ect(elektrosjokk) så skal jeg starte opp på nye medisiner på torsdag og skrives ut på torsdag. Da får jeg også lov å kjøre bil igjen, det blir en befrielse:)
