Siden sist har det ikke skjedd de helt store tingene, jeg har vært litt tung, men ikke sånn at jeg har lagt meg ned for å dø..
Det ble tidligere i år bestemt at jeg skulle søkes inn i Arbeid med bistand hos fretex. I førsteomgang blir det jobbsøkerkurs og etterhvert jobb..
Jeg gleder meg, og satser på rundt 50% i matbutikk til å begynne med. I går var jeg på første møte med jobbkonsulent, og det var veldig positivt. Jeg er gira på veien videre. Selv om det skremmer vannet av meg å skulle binde meg til noe. Det har jo aldri gått før, for jeg har aldri visst når neste runde med innleggelse skading og det som verre er var i vente.
Nå er jeg snart 1,5 år skadefri, minus sprekken i sept. Og det er rimelig fjernt for meg å komme dit igjen. Det er ikke lenger ett alternativ. Derfor er kampene jeg fortsatt kjemper tøffere nå enn før, fordi jeg kjemper hardere imot, og lar ikke blåmann vinne.
All ære til hjelpeapparatet som tar så godt vare på meg når det stormer som verst.