Er det sånn det skal være? Litt sånn trist nesten hele veien. Med små pauser når jeg er sammen med venner. Med skadetrang som kommer og går og selvmordstanker som sniker seg frem når jeg minst venter det?
Tiltakslyst på under null? Det blir lange dager i senga med en film eller en bok, står bare opp for å spise noe innimellom, ett knekkebrød eller 2. Så er det rett tilbake, under dyna.
Er det sånn det skal være? Jeg orker ikke ha det sånn, da er det faktisk bedre å ha det greit på dagen og jævlig på natta, med selvskading og det som følger med.
No comments:
Post a Comment
Jeg setter stor pris på om du legger igjen ett lite hei når du har vært innom:D