Friday, August 7, 2009

livet

e isje bare enkelt alltid... å d går i bølgedaler....


Å d e jo forsåvidt bra... tenk så kjedeligt hvis d bare va likt heile veien... men någen ganger sgo eg ønska at dalane va litt mindre dype, eventuelt at bølgene isje va så krappe...


Livet mitt svinge veldig for tiå... Der e litt storm... eller litt mye storm...



Eg prøvde å fortella RJ å PD på sykehuset at eg isje kom te å treffa di igjen... eller eg treffe jo RJ 3. nov, for då sga me ha ansvarsgruppe møte, men eg sga jo isje inn der igjen... men den ville di isje ver me på.... Me snakkes nok før den tid sa di.... Å nå begynne eg å frykta at di har rett...


Eg vandre en del i tåkå for tiå, dette ut når folk snakke te meg å sånn... hørre ka folk seie, men klare isje respondera sjøl om eg prøve av heila meg... åsså når folk trykke på knapper, så bler d heilt grått. eg dette heilt ut, å d e isje veldig gøy...



Eg like d dårligt... så eg får holda maskå så godt eg kan, å håpa eg klare lura både meg sjøl å di rundt... snakke om masker.. d e trist egentlig å tenka på kor mange mennesker i denne verden som går rundt med masker på... Eg kjenne ganske mange som eg vett isje har d så bra, men som di fleste andre tror har d heilt topp...




Sånne ting bler så synlig når f.eks par som alle trodde hadde d knall fint går fra kverandre... alle bilder ser så idylliske ut, å plutselig hette isje fru hansen d lenger, hu e tebage te pedersen eller whatever...

Eller når eg på sykehuset treffe personer eg aldri i min villaste fantasi trodde eg sgo treffa der... D e for min del både godt å vondt... D e godt å vite at eg isje e den einaste som prøve å bera ei maska (eg vett at eg isje alltid får d te) har våre ganske dårlige på d d sista året... men samtidig e d vondt å vita at der e folk som isje får snakkt ut om d di slide me... Eg ville jo helst tatt på meg alle andre sine lidelsa å problemer, å eg tenke alltid når eg hørre om någen som e syge eller slite på andre måter at eg helst ville tatt d for di, for flotte personer fortjene isje å ha d vondt.
Nå e kl 05.52, å eg får isje sova... eg vett at d har ein kjapp løysning, men d innebære besøk på jobben te Angelena, hanne, iris, irene, aina, marianne, eller kem nå enn så e på jobb, å d har eg bestemt meg for at eg isje sga... måtte krypa te korset å besøka irene å dagfinn i nått, men d får holda for ei stund...


I mårå sga eg besøka folkå på varatun... siden bodil behandler har hatt ferie, å eg isje har time der før på torsdag...


Eg tenkte eg sgo fortella dokk om ei koselige nått her...


Meg å ei venninna fekk en strålande idè her ei nått... Me reiste te Sviland, rett me stallen e der ein sånn gapahuk ting... eller d hette vel kanskje isje d... men sånn hytte ting me 3 vegger å hål i taket me bål i midten... stoppte innom shell på veien å kjøpte ein sekk med ved, pølser å marshmellows.... så suste me avgårde te sviland:D me satt fra 10 te rundt 3 å brant bål å grillde å koste oss å snakkte:D å fant ut at me sga gjørr d igjen når me har "lov" begge to:D men d anbefales på d sterkaste altså, ein kveld i skogen, heilt stillt, bare deg å ein person te:D deiligt



Denne ugå e d "treningsleir" på sviland:D Me har besøk av Astrid å Embla. Å GA har tatt fram rideinnstruktøren i seg å innlemma meg å Salka i leiren;D eg e veldig takknemlig for d, men eg tror Salka va gla for at Tonje kom på besøk i dag å rei na på tur:D Eg har nemlig lovt Tonje i lange tider at hu sgo få ri na, å denne ugå har eg ridd Myrkvi siden Anne Lene har våre bizzi, så då passte d jo fint at hu ville komma nå så me konne ri samen:D


Så i dag va fusst Ingvild me meg i stallen å vaskte prinsesså... Eg ville isje gjørr d aleina, for sist me prøvde å spyla na, så va d me livet som innsats, å vips så hadde me ein stk lause hest... Men i dag va hu super greie, hoppte bare te ein gang, men d va fordi eg spylte na i ansiktet litt plutselig, så d må ver lov.


Åsså i hall 7 tiå kom Tonje, så rei me på tur når Astrid va ferdig me rideøktå me GA... Tror d va godt for alle 3 å få kobla av litt... me har hatt "time" to dager på rad, å i går når me va ferdige sto der overload i pannen på Salka stakkar... Eg har sjelden opplevd na så sliten... eller utmatta eller whatever...

D va rart å se Tonje på ponni, d e mange år siden sist... hu pleie jo ri travera liksom... å d sga eg på søndag... Tonje har nemlig fonne ein døl som eg sga få ri... kjenne eg grue meg litt... d e iallefall mange år siden eg har ridd någe større enn 145cm... så d kan jo ble gøy.. spennande å se om eg komme oppå i d heila tatt...



ellers så har Salka fått ei hallsyster, føllet te GA blei født i går, å lille Etna va knall søde... glede meg te å se na live.... Nå sga eg prøva febrilsk å få sova någen tima før eg må opp... så me får snakkast...

3 comments:

  1. De hørres ud som der skjer litt ting i livet som e positivt i alle fall, de e fint:) Veldig glad i deg, savne deg! Sko ønska me hadde hatt tid å treffa deg når me va heima:( Men kanskje du tar en roadtrip te Oslo hvis du mot formodning ikkje sko få begynna på jobb igjen?

    ReplyDelete
  2. DU er et så flott menneske du også Catrin at du må slutte å tenke at du skal ta andres smerte på deg, du har nok med ditt eget kjære deg og du fortjene ikke den smerten selv.

    Jeg vet det er mange som går rundt med masker, jeg var en av dem, men jeg vil heller si kast fra deg masken, gi uttrykk for de følelsene du har gjem deg ikke vekk og gå å få den hjelpen du trenger for å bli fri;)

    Gud lar deg aldri gå gjennom tyngre ting en du kan klare!!

    ReplyDelete
  3. Takk for kommentarer:) fint å se at någen lese rabbelet mitt...

    ReplyDelete

Jeg setter stor pris på om du legger igjen ett lite hei når du har vært innom:D